Randis blogg

Ferie til besvær

2011-03-15T23:57:00.003+01:00

Intetanede om dramaet som var under oppseiling i Karasjok andre uka i mars 2011, lå jeg under en parasoll og nippet til min duggfriske paraplydrink mens glade feriebarn lagde sandslott og kosa seg i strandkanten på Patong beach i Thailand. Sant og si følte jeg meg ikke særlig respektløs heller, der jeg lå å tenkte over at livet sannelig ikke er så verst likevel.

Helt frakoplet fra omverden var jeg dog ikke (selv om jeg kanskje burde vært det denne dagen) – og fisket opp min HTC fra strandbagen bare for å sjekke siste nytt fra hjemlandet. Da jeg logget meg inn på sameradioens nettsider, lyste overskriften «Respektløst» mot meg – og med nærmere ettersyn så jeg at det var jeg som var den respektløse fordi jeg hadde dratt på vinterferie sammen med familien i stedet for å delta på sametingets plenum. Det var på nære nippet at ikke paraplyen som prydet mitt duggfriske glass fulgte med i dragsuget, spesielt fordi det hele ble framstilt som om at reisen nærmest var blitt bestilt 14 dager før sametingets plenum, og at jeg verken hadde søkt om permisjon eller langt på nær hadde forholdt meg til plenumsleders NEI til noen vinterferie. Jeg kan ikke annet enn si meg enig i at om DET hadde vært den fulle og hele sannheten, ville jeg neppe ha klart å føle den grad av fryd og sorgløs tilværelse på min sårt tiltrengte ferie om denne framstillingen hadde vært riktig.

Reisen ble booket før plenum fastsatte møteplanen i juni 2010, og det ble også søkt om permisjon i henhold til regelverket i forkant av plenum. Så kan vel noen hevde at jeg burde ha ventet med bookingen av reisa inntil plenum hadde fastsatt møteplanen. Ja, det kunne nok ha vært det ideelle dersom jeg hadde vært alene om å dra, og dersom reisen ikke var avhengig av å måtte legges i tilknytning til vinterferieuken (noe som faktisk fordrer at man bestiller ett år i forveien). I dette tilfellet var det ene og alene hensynet til medreisende som dannet grunnlaget for reisetidspunktet og ikke når plenumet i februar 2011 eventuelt ville bli. Det er også slik at politikken ikke lengre er en del av mitt daglige virke, noe som betyr at man uforvarende kan komme til å planlegge noe som kolliderer med et komitémøte eller plenum. At Aps parlamentariske leder Willy Ørnebakk framstiller dette som en bevisst og respektløs handling fra min side får stå for hans egen regning. Han vet å kaste stein i glasshus!!

Når plenumsleder ikke innvilget permisjonssøknaden, hadde jeg to valg – enten å dra eller å ikke dra. Sistnevnte ville ha medført et tap på rundt kr. 35.000,- da plenumsmøte ikke er en avbestillingsgrunn som gir grunnlag for refusjon av flybilletter og opphold. Jeg tror jeg med sikkerhet kan si, at FÅ (om noen i det hele tatt) ville ha avlyst vinterferien og dratt på plenumsmøte i stedet med de forutsetningene som her lå til grunn. Tapet av kr. 35.000,- ville ikke ha vært det verste, men skuffelsen fra forventningsfulle barn ville ha vært langt verre å bære.

Dersom familiefolk skal finne det attraktivt å stille til valg, bør man fra sametingets side unngå å legge plenumsmøter til høst- og vinterferier. Tiden sammen med familien er et knapphetsgode, noe som i seg selv er god grunn nok til å skjerme disse feriene fra politiske møter.

Og til de som måtte lure: Den dagen jeg IKKE tar min ombudsplikt på alvor, den dagen er jeg heller ikke politiker lengre!!!

Nei til "skinnsamarbeid" på Sametinget

2010-12-04T09:33:00.026+01:00

Arbeiderpartiets flertall m/ sametingspresident Egi Olli i spissen har flere ganger understreket viktigheten av å ha et godt samarbeid mellom gruppene på sametinget, og at de vil legge til rette for det. Dette er vi alle enige om, da man erfaringsvis vet at et enstemmig vedtak fra sametinget har en helt annen styrke enn et vedtak fra delt sameting. Dette blir desto viktigere med tanke på at både sametingspresident Egil Olli og rådsmedlem Vibeke Larsen under siste plenum påpekte regjeringens manglende vilje til å imøtekomme sametinget, noe som betyr at et delt sameting vil gi et enda større handlingsrom for regjeringen til å gjøre hva de vil.

NSR her hele tiden vært innstilt på et godt samarbeid, uavhengig om man er i posisjon eller opposisjon. Det som skjedde under siste plenum var imidlertid et godt eksempel på at det er langt mellom ord og handling i APs flertallskonstellasjon.

Sametingets budsjett er på størrelse med et middels kommunebudsjett i tillegg til at en stor del av budsjettet er bundne midler. Dette begrenser handlingsrommet for å gjøre de store krumspringene. NSR imøtekom derfor flertallet på en god del av budsjettet, med noen forslag på forflytninger. Dette avstedkom et ras av innlegg fra flertallets representanter der de hudflettet NSR for ikke å ha egne meninger, at vi var blitt et halehang til AP og at vi med dette viste at vi ikke lengre var et selvstendig alternativ for velgerne.

Mens det i budsjettsaken var viktig for AP å fortelle velgerne for et enestående alternativ de er i motsetning til NSR, hadde de nok glemt saken om egne godtgjøringer som kom senere i uken. I denne saken var det svært så viktig for AP å ha et godt samarbeid med opposisjonen, der det åpenbare målet var å bruke NSR som et alibi for å høyne fulltidspolitikernes allerede skyhøye lønninger. Ettersom NSR ikke kunne akseptere flertallets opprinnelige forslag på lønnsforhøyninger, ble det inngått et komprosmiss. NSR var fullt innstilt på å stå ved dette kompromisset - helt til angrepene i budsjettdebatten kom.

Vi kan ikke akseptere at vår goodwill om samarbeid i etterkant skal bli (mis)brukt mot oss som et bilde på at NSR ikke har selvstendige meninger. Dette plenumet har vist oss at flertallets invitt om samarbeid kun er viktig i saker hvor AP og flertallet kan høste personlige gevinster. Derfor bestemte NSR seg for å gå tilbake til sitt opprinnelige forslag i godtgjørelsessaken i stedet for å stå på kompromisset som var gjort i samarbeid med flertallet.

Med utgangspunkt i at AP etterlyser NSR som et reelt alternativ for velgerne, er godtgjørelser kanskje en av de beste sakene å vise hvor skillet går mellom AP og NSR. Mens NSR er opptatt av samesaken og utviklingen av det samiske samfunnet, er AP opptatt av å styrke egne posisjoner og dertil store lønningsposer.

For de som er opptatt av at det samiske samfunnet skal gå framover, har AP og flertallet gjennom godtgjørelsessaken ettertrykkelig vist at behovet for et alternativ aldri har vært større.

NSR utvikler opposisjonsrollen

2010-11-05T00:41:00.004+01:00

Sametingets kontrollutvalg har for første gang i sametingets historie gjennomført en åpen høring. Det er forsåvidt artig å være med på en historisk begivenhet, selv om dagen i dag ikke har gitt rom for slike refleksjoner før nå ved leggetid. Det er ikke til å legge skjul på at man er sliten etter en lang og intens dag, spesielt fordi vi gjennom hele dagen har vandret i "upløyd mark". Det har i seg selv har gitt rom for noen refleksjoner.

NSR har gjennom 18 år sittet med flertall i Sametinget. Gjennom rollen som et posisjonsparti har vi staket ut veien for Sametinget som institusjon og kjempet for anerkjennelsen av samiske rettigheter. Når Ap overtok makten, gikk de til et ferdig dekket bord.

Ved maktskiftet i 2007 var det derfor grunn til å tro at AP, etter 18 år i opposisjon, hadde staket ut noen retninger for opposisjonsrollen. Men slik var det altså ikke. Dagen i dag er et synlig bevis for det.

Når vi gjennom høringen har skrevet et nytt kapittel i sametingets historie, forteller dette også noe annet. Nemlig at NSR gjennom sine 18 år i posisjon forvaltet sin posisjonsrolle på en slik måte at AP ikke fant grunn til å gjennomføre høringer. Dette er sånnsett en god attest for NSR å ta med seg videre i sitt politiske arbeid.

Om et "gammelkommunistisk sentralstyrt regime"..

2010-10-04T12:30:00.003+02:00

I forrige uke ble Strategiplan for samisk kirkeliv behandlet i Sametingets plenum. Ettersom språklovens regler kun omfatter individrettede kirkelige handlinger, ble det fremmet et forslag fra NSRs side om at språkloven også må gjelde for kirkelige felleskapshandlinger som vielser, dåp, nattverd m.m.

AP snakket varmt om betydningen av samisk språk i kirkelig sammenheng, men kunne likevel ikke støtte NSRs forslag med begrunnelse om at innholdet i NSRs forslag uansett ville bli ta opp med departementet fra rådets side. Altså: AP stemmer ned et forslag i plenum, men bebuder likevel at saken er så viktig at de vil jobbe for å få gjennomslag for det i forhold til myndighetene. Hvordan skal flertallet bringe videre en sak som Sametingets flertall selv har stemt ned? I realiteten vil det innebære at rådet handler på tvers av et plenumsvedtak.

Flertallet viser med denne avstemningen at de ikke har noen intensjoner om å støtte forslag fra opposisjonen, selv om det bidrar til å gjøre et bra vedtak enda bedre. Forslaget fra NSR er godt forankret i hva Samisk kirkeråd spesielt er opptatt av, og da bør man legge maktarrogansen til side og lytte til hva de som blir berørt mener om saken. Dette handler om å ”ta temperaturen på det samiske samfunnet”, noe jeg har snakket om i tidligere blogginnlegg.

I Sagats leder den 2. oktober ble det i forbindelse med Aps agering i plenum uttalt at: ”Flertallsdiktatur er en dårlig form for demokrati”. Dette er jeg helt enig i. Aps håndtering av kirkesaken fikk meg til å tenke på en uttalelse fra parlamentarisk leder i AP, Willy Ørnebakk, under beretningsdebatten i forrige uke. Som en tiltale på NSRs kritikk av sametingsrådets manglende synlighet i samfunnsdebatten sa Ørnebakk at: AP ønsker ikke å styre debatten etter et ”gammelkommunistisk sentralstyrt regime”. Kanskje flertallet også bør foreta en drøftelse av dette i forhold til deres egen håndtering av innspill og forslag fra opposisjonen?

HØST..

2010-10-03T19:58:00.005+02:00

Selv om jeg ikke er noe høstmenneske, er det umulig å ikke like de flotte høstdagene vi har hatt den siste uka. Naturen har for alvor ikledt seg sin fineste høstskrud, og den står der svært så innbydende - rett utafor stuedøra. Mathias og jeg har hatt noen flotte skogsturer de siste dagene..Det er så hærlig å dele slike stunder med en liten gutt som lar seg fasinere av alt han ser.

Han forundrer seg over et flott edderkoppspinn i høstlyngen som er prydet med små glitrende vanndråper..Et lite hull under en stein setter barnefantasien i sving - kanskje bor det et lite troll der, eller noe så alminnelig som en røyskatt??Hvem vet..Vi spiser store og gode tyttebær på tur opp i lia, og plutselig må jeg trø til for å få løs en liten barnefot som har satt støvelen fast i et klatretre..

Mens vi sitter i lyngen og nyter en sjokoladebit, spretter lillegutt opp. Han har funnet en stein som til forveksling er svært likt et hjerte - "mammas hjerte".."For jeg er jo ditt hjerte, mamma - er jeg ikke????". Selvfølgelig er han det. Vi starter på turen ned i gjen, mens lukten av høst blir sterkere i lyset fra de siste solstrålene som ønsker oss en riktig god kveld. Røde i kinnene og fulle av nye opplevelser kommer vi hjem til en varm kopp kakao og mammas nybake hveteboller. For en hærlig høstdag..

Sakstørke i Sametingsrådet??

2010-09-29T16:31:00.009+02:00

Det samiske samfunnet er i stadig endring – og vi er i en fase hvor det skjer veldig mye, blant annet i forhold til kraftutbygginger og gruvedrift. Ettersom disse utbyggingene i stor grad berører samiske interesser, er det viktig at Sametinget er synlig, at de holder seg oppdatert og følger opp de prosessene som skjer i kjølvannet av de store utbyggingsprosjektene.

Det er stadig fokus på viktige samepolitiske saker i media – og disse debattene skjer som oftest UTEN engasjement fra sametingsrådet. Det er derfor grunn til å spørre: Hvor er Sametingsrådet i samfunnsdebatten?

I tillegg til at sametingsrådet er mer eller mindre fraværende i debattene, blir det heller ikke tatt initiativ til nye saker som Sametinget kan jobbe videre med. Rådet har både tidligere og på dette plenumet fått rekke nye saker på bordet, men rådet makter ikke å omsette dette til politikk. Det viser blant annet den tynne saksmengden som tilflyter komiteene.

Sakstørken hos rådet kan i allefall ikkje være begrunna ut fra at det samiske samfunnet er gått tom for nye saker – for utfordringene står i kø.

Når rådet bedriver politikk bak lukkende dører og er mer eller mindre usynlig i samfunnsdebatten, bidrar dette til at Sametinget gradvis fjerner seg fra det folk vi skal betjene. Det bidrar også til at interessen for sametinget blir stadig synkende. Dette bør være et varsku til de som sitter med det daglige politiske ansvaret.

Tidligere sametingspresident Sven – Roald Nystø uttalte i forbindelse med inngåelsen av konsultasjonsavtalen i 2005 at «Sametinget har med denne avtalen befestet sin konstitusjonelle stilling i Norge». Er vi i ferd med å miste dette fotfestet???

Tør, tør ikke???

2010-09-29T15:29:00.005+02:00

Sametinget har nylig behandlet Innspill til reindriftsavtalen, hvor det ble rettet et spesielt fokus på arealproblematikken i reindriften. Dette er med rette en stor og viktig sak som fortjener en grundig og skikkelig behandling.

En bærekraftig reindrift forutsetter et stabilt ressursgrunnlag. I dag utgjør omfanget av gjennomførte og planlagte inngrep i beiteland en så stor trussel mot reindriften at det er i ferd med å slå beina under næringen. Dette er svært bekymringsfullt. Inngrep i beitearealer representerer ikke bare tap av beiteland, men også inngrep i reindriftens rettigheter.

I første halvdel av 2010 var det i forhold til kraftutbygginger alene - over 260 planlagte prosjekter med lokalisering innenfor reinbeiteområder. Fra NVEs side er det signalisert at dersom kraftlinjen kV 420 blir bygget, vil dette legge til rette for flere kraftanlegg som kan tilknyttes linja. Her snakker vi både om nye vindmølleparker og småkraftanlegg. Dersom kV 420 blir bygd, er det derfor grunn til å tro at antallet på framtidige kraftutbygginger blir mangedoblet. Disse inngrepene kommer i tillegg til gruvedrift, utbygging av store hyttefelter med mere.

Under debatten om Sametingsrådets beretning i går, ble det fra Aps side slått et poeng ut av at når reindriften trenger hjelp – ja, så kommer de løpende til Sametinget – men ellers er de ikke interessert i Sametinget. Arealproblematikken handler ikke bare om det faktiske inngrepet – det handler også om en urfolksnæring som er i ferd med å forsvinne som følge av et massivt ekstern press. Når dette i tillegg er ferd med å rokke ved selve eksistensgrunnlaget for næringen, da utgjør det også et folkerettslig problem – og det bør absolutt ligge innenfor Sametingets ansvarsområde.

Sametingspresident Egil Olli snakket under beretningsdebatten i går om at han var opptatt av skikkelige prosesser før rådet kunne bekjentgjøre sine holdninger i større politiske saker, blant annet i forhold til kV 420. Grundige prosesser synes ikke å gjelde i forhold til arealproblematikken, all den tid AP og flertallet stemte i mot å fremme arealsituasjonen i reindriften som en ny sak for plenum.

I henhold til Ollis presisering om at rådet daglig jobber med arealsaker, skulle de ha et godt grunnlag for å fremme en slik sak for plenum. Kanskje er arealsaken et så kontroversielt tema i flertallet at de rett og slett ikke tør å fremme dette som en egen sak?

Høytflyvning og dotter i ørene..

2010-09-29T12:08:00.003+02:00

I går kunne vi høre fra sametingets talestol at Aps sametingsrepresentant Skjalg Jensen fikk ”dotter i ørene av å høre NSR snakke”. Dette henger kanskje sammen med hans uttalelser på et plenum tidligere i år, hvor han med en harmdirrenede pekefiner uttalte fra samme talestol at ”Én ting må dere (dvs. NSR) bare ha klart for dere…Det er VI som er i FLERTALL og det er VI som bestemmer…” .

Etter at AP, innenfor Jensens valgkrets, fikk nok stemmer til at han kom inn på Sametinget - i tillegg til at AP-gruppa ble sittende i posisjon, ble dette kanskje en noe bratt kurve opp i skyene for Jensen?

I allefall kan det tyde på at han nå er på tur inn for landing – og da vet man at problemet med ”dotter i ørene” fort kan melde seg. Jeg håper imidlertid at hørselen er på plass til neste plenum, og at han til da har bidratt til mange konstruktive og gode samepolitiske saker slik at vi får gjort det vi er kommet for – nemlig å utvikle en best mulig samepolitikk for det samiske samfunnet!

Willy Ørnebakk om demonstranter og sabotører!

2009-11-18T22:21:00.001+01:00

På sameradioens nettsider den 18. november kunne man lese at Aps parlamentariske leder, Willy Ørnebakk, karakteriserte opposisjonen på sametinget v/ NSR som demonstranter og sabotører. Begrunnelsen for denne karakteristikken var at NSR under budsjettbehandlingen stilte «unødvendig mange» spørsmål til Sametingsrådets budsjettforslag.
Det er ikke mer enn 1 måned siden det nye Sametingsrådet ved AP ble konstituert, og hovedbudskapet fra AP og samarbeidspartene var at dette rådet skulle satse på «åpenhet og kommunikasjon». Allerede under konstitueringen ble dette løftet brutt ved at flertallet nektet å legge fram grunnlagsdokumentet for samarbeidsavtalen. Det hemmelighetsstemplede dokumentet har ennå ikke sett dagens lys, noe som naturlig nok også frambringer spørsmål i forbindelse med rådets budsjettprioriteringer.
Gjennom Ørnebakks utspill mot NSR i denne saken, tydeliggjør AP og samarbeidspartene nok engang at de fortsatt ikke har noen intensjoner om å følge egne lovnader om «åpenhet og kommunikasjon».
Jeg vil minne Ørnebakk om Sametinget styres etter demokratiske prinsipper, hvilket innebærer at opposisjonen og andre skal gis mulighet til å sette seg inn i de saker som skal behandles på en skikkelig måte, uansett om det betyr merarbeid for Sametingsrådet. Å besvare spørsmål er faktisk en del av jobben deres, nettopp fordi det er Rådet som fremmer innstillinger ovenfor komitéene. Når Ørnebakk bebuder endring av reglene slik at opposisjonen ikke skal kunne stille spørsmål til sametingsrådet under komitémøtene, vil dette innebære en knebling av opposisjonen som i seg selv representerer et brudd på demokratiske prinsipper.
Ørnebakks karakteristikker av NSR som «demonstranter og sabotører» er direkte usaklig, og sender kalde gufs fra noen tiår tilbake. For ettertiden forventer jeg at han som parlamentarisk leder for det største partiet i flertallsgruppen opptrer med et minimum av verdighet og folkeskikk!

Svingdørpolitikk

2009-11-17T21:58:00.006+01:00

"Svingdørpolitikk" - et flunkende nytt begrep oppfunnet av meg selv, med utgangspunkt i siste tids skriverier om partipolitiske sametingsrepresentanter som møter seg selv i døren når de entrer fylkestingssalen. Ikke bare møter de seg selv i døren, men man går altså inn med ett politisk standpunkt for så å komme ut på den andre siden med et annet. Dette er forsåvidt ikke noe nytt fenomen, og vi vil garantert se det igjen. Det jeg imidlertid lurer på, er hvordan er dette mulig???? Hvilket ideologisk grunnlag jobber man ut i fra, når man så enkelt kaster samepolitiske prinsipper på båten for å tekkes partikollegaer i ett annet politisk system?

For meg handler dette først og fremst om Sametingets troverdighet. Dernest handler dette om den enkelte politikers troverdighet.
Det som virkelig gjør dette ille, er at det nye Sametingsrådet (utgått fra AP) høylytt har flagget hvilke saker de vil kjempe for i inneværende periode. Men hvordan skal de nå sine mål når deres egne partifeller på sametinget jobber stikk i strid med deres målsetninger når de opptrer i andre fora? Og hvordan skal vi kunne stole på flertallskoalisjonen, når ord og handling ikke stemmer overens?

1,3 millioner for å holde kontakten med folket..

2009-11-17T21:09:00.009+01:00

– Sametingspolitikere skal bruke 1,3 millioner kroner neste år til å få kontakt med folket, og det samiske samfunnet, sier rådsmedlem Vibeke Larsen (Ap).

Ja så mye er prislappen satt for at politikere skal kunne forholde seg til grasrota -og til de som har gitt oss sin tillit gjennom valget til Sametinget. Det er innlysende at alle grupper på Sametinget skal gis rom til å bedrive politikk, men det oppleves unektelig litt rart at det er satt en prislapp på hva politikernes kontakt med folket skal koste. Det oppleves ikke bare litt underlig for meg som politiker, men det er åpenbart at de som følger med utenfra synes dette er merkelig. Mest treffende var den kommentar jeg fikk fra en ung og samfunnsengasjert dame, som sa det slik: "Er det dette det koster for at samepolitikerne skal "nedlate" seg til å ta kontakt med samfunnet utenfor Sametingsbygningen i Karasjok"??

Jeg hadde ikke tenkt på den vinklingen i det hele tatt, men sametingsrådets budsjettutspill blir altså oppfattet som arrogant og nedlatende ovenfor de som faktisk forventer at innvalgte sametingspolitikere skal holde kontakten med det samiske samfunnet. Dette handler ikke bare om folks forventninger, men også om politikernes plikt til å holde kontakten utad. For hvordan i all verden skal vi kunne bedrive politikkutvikling, hvis vi ikke skal forholde oss til verden rundt oss??

Sametingsrådets budsjettforslag er dessverre med på å forsterke inntrykket av kravstore og pengegriske sametingspolitikere som later til aldri å få nok.

Jeg bare lurer..

2009-11-04T23:16:00.002+01:00

Jeg hadde faktisk mer på hjertet når det gjelder Sametingsrådets retrett i samiske rettighettsaker.

Da jeg så visepresidentens uttalelser i media om at Sametingsrådet er positiv til mineralvirksomhet, så var min umiddelbare tanke: Ville rådet utvist samme positivisme til mineralvirksomhet dersom den største brukeren av arealene hadde vært andre utmarksnæringer og ikke reindriften? Det er lov å lure.

Selv om både Nordkalottfolket og Arja i valgkamp og ellers har markert seg ved å utsette reindrifta for til dels harde angrep, hadde jeg håpet på ansvarlighet i posisjon. For meg handler ansvarlighet blant annet om å jobbe positivt for alle samiske næringer. Ved å sette næringer opp mot hverandre, og bruke politisk makt for å redusere én næring i forhold til andre, følger man kun den vindretning som blåser i Finnmark for tiden. De som taper på det, vil ikke bare være reindriften men hele det samiske samfunnet. Dessverre!

Retrett i samiske rettighetssaker..

2009-11-04T21:57:00.011+01:00

Fra den tid arbeidet med samiske rettigheter for alvor ble satt på dagsorden, har motbakkene vært mange og nederlagene likeså. Til tross for dette, har et tidkrevende og møysommelig arbeid ledet til resultater som det samiske samfunnet nyter godt av i dag. Selv om mange synes å mene at vi er kommet langt i dette arbeidet, ja til og med FOR langt, så gjenstår det ennå mye. Derfor ble jeg både skuffet og nokså overrasket da Laila Susanne Vars som rykende fersk visepresident rykket ut i media og uttrykte JA til mineralvirksomhet.

Minerallovsaken er en av de største rettighetssakene som Sametinget har behandlet etter finnmarksloven. Denne utgjør dermed en prøveklut i forhold til OM finnmarksloven virkelig utgjør "gulvet" i hht. urfolksretten eller har vi allerede nådd taksperrene?. Jusseksperter har påpekt at finnmarksloven ikke ligger innenfor rammene av urfolksretten, og danner dermed et skrøpelig fundament for andre rettighetssaker. Likevel argumenterer Sametingsrådet som om taket er nådd.

Sametingspresidenten uttrykte i forbindelse med minerallovsaken i media den 3. november at samene ikke bare kan si "nei, nei, nei og nei i framtiden". Med dette signaliserer han også at det videre arbeid med samiske rettigheter er avblåst. Dette gjør han garantert ikke ut fra et samisk samfunnsperspektiv, men en tenkning hvor han vil tekkes majoritetsbefolkningen og samtidig få fornyet tillit til å "spise kirsebær" med sine øvrige partikollegaer i AP. Som kjent har Olli ikke vært blant de mest populære i eget partisystem etter at han foretok et stavsprang i minerallovsaken som fikk flere i AP til å sette kirsebærene i halsen.

Nå kan det tyde på at Olli gjennom sine samarbeidspartnere i Sametingsrådet og press fra AP har innsett at slaget er tapt. Det som er så uhyre skremmende, er at dette ikke bare skjer på bekostning av samer som bor i Finnmark, men også de samiske samfunnene lengre sør i landet. For oss som bor i områdene fra Troms og sørover og som er i startgropen med rettighetsarbeidet, oppleves dette som et gedigent knefall for den statlige overmakta. Hvilke resultater kan vi forvente oss av SRU II eller Kystfiskeutvalget, når Sametingsrådet så tydelig går ut og sier at nok er nok???

For meg er det helt klart at det nye Sametingsrådet har en Finnmarkstung slagside som dessverrre ikke makter å vende blikket lengre enn fylkesgrensen. Dette kommer så alt for klart til uttrykk i håndteringen av minerallovsaken. Det ser også ut til at rådsmedlemmene fra de sørlige områdene ikke makter å ta et oppgjør med finnmarksfokuset. Dermed vil Sametingsrådets retrett i minerallovsaken ikke bare sette til side rettighetsarbeidet, men vil også bety at man godtar at det skjer en forskjellsbehandling av samiske rettigheter i og utenfor Finnmark.

Ikke alt handler om juss

2009-10-15T19:55:00.001+02:00

Det ser ut til at det kommer til å bli noen spennende år på sametinget, med en svært sammensatt posisjonskoalisjon. Dette samarbeidet har imidlertid kostet dyrt. For at AP skulle få en posisjonsrolle, måtte de stort sett gi fra seg ALT av verv utenom presidenten. Det skal ikke forundre meg om selv denne posisjonen var gjenstand for forhandlinger, men her gikk nok smertegrensa for sametingsgruppa. Lidelsene ble garantert store nok som de ble, og selv opposisjonen ble rammet i maktkampens hete.
For AP forhandlet ikke bare bort alle verv fra egen gruppe, men de forhandlet også bort komitélederen i Kultur og Næring som i realiteten tilhører opposisjonen. Til tross for at opposisjonen ga uttrykk for at en slik handlemåte ville bryte med tidligere praksis, var det ingen sympati å spore fra flertallets side. Det som imidlertid toppet plenumsdiskusjonen, var visepresident Laila Susanne Vars, som i juridiske termer mente at denne praksisen ikke hadde etablert noen form for sedvaner da den hadde vart i så kort tid. Vel, riktignok er Sametinget bare 20 år, og har vel i det perspektivet ikke dannet noen sedvaner, men ikke alt i politikkens verden handler om juss. Riktignok har muntlige avtaler samme rettskraft som skriftlige, men det handler i tillegg om tillit og respekt. Da komitéordningen ble innført i Sametinget, stilte AP (som da var i opposisjon) krav om at leder i Kultur- og næring skulle tilhøre opposisjonen. Dette mente NSR var rimelig, og komiteene ble innført av et enstemmig sameting. Når Egil Olli ble valgt som sametingspresident for 4 nye år, vektla han betydningen av å opprettholde et godt og konstruktivt samarbeid med de andre gruppene på sametinget. I neste vending gjorde han stikk i strid med sine lovnader. En slik fremgangsmåte svekker troverdigheten til rådet, og det er før de er kommet ordentlig i gang med sitt politiske virke.

Åpenhet kun på papiret??

2009-10-15T09:32:00.017+02:00

Et nytt sametingsråd er blitt valgt, og deres hovedbudskap i forbindelse med tiltredelsen var åpenhet og kommunikasjon med det samiske samfunnet. Allerede før valget av sametingsrådet var gjennomført, hadde påtroppende sametingsråd rukket å bryte med denne lovnaden. Dette ble gjort da plenum etterspurte avtalen som ligger til grunn for samarbeidet. Både plenum og velgere har krav på å vite hva innholdet i samarbeidsavtalen er, både i forhold til politikkområder og fordeling av posisjoner. Verken Egil Olli eller Laila S. Vars var villig til å svare på plenums henvendelse i saken og parlametarisk leder i AP, Willy Ørnebakk, forsøkte seg med en forklaring som kun han selv forstod innholdet i. Deres unnvikenhet ga klare signaler på at de fortsatt ville holde avtalen hemmelig, noe som gjør at man blir dersto mer nysgjerrig. NSR har i alle de tilfeller hvor vi har inngått samarbeid,lagt fram grunnlagtsdokumentene for plenum. Nå vil noen kanskje si at det er flisespikkeri å kreve innsyn i en slik samarbeidsavtale, men dette handler om at samfunnet rundt skal få vite hva slike samarbeid koster, både i rene penger og hvilke lovnader som er gjort mht posisjoner. Hvorfor dette er viktig, fikk vi bl.a oppleve under valg av medlemmer til komiteen for kultur og næring, hvor ledervervet for denne komiteen plutselig er blitt en del av APs samarbeidskabal. Dette ledervervet har vært opposisjonens siden komitéordningen ble etablert og inngikk som ett av Ap krav for at de i det hele tatt vil gi sin støtte til innføring av komiteer. Hvor mange andre lovnader som ligger nedfelt i den hemmelig samarbeidsavtalen er det kun bare samarbeidspartene som kjenner til.
Men dersom det nye rådet med AP i spissen skal høste troverdighet, bør de være de første til å følge opp sine egne lovnader.

JA - til Tromsø inn i forvaltningsområdet for samisk språk

2009-08-30T23:34:00.004+02:00

Med bakgrunn i NSRs pressemelding angående Tromsø inn i forvaltningsområdet for samisk språk, har APs Raimo Valle foretatt en tolkning av innholdet som i følge han selv ledet til et sjokk. Valle mener NSR uttrykker motstand mot en slik innlemmelse. Dersom Valle hadde lest pressemeldingen grundig, ville han ha unngått ubehageligheten. Jeg vil imidlertid gjøre det klart at jeg IKKE kan akseptere at Valle tillegger meg en holdning som jeg verken har uttrykt eller innehar. For å røske Valle ut av sjokktilstanden, vil jeg her å nå få presisere: NSR ER IKKE I MOT Å INNLEMME TROMS INN I FORVALTNINGSOMRÅDET FOR SAMSIK SPRÅK!!! Tvert i mot.

Som allerede sagt, er det utrolig positivt om Tromsø, som første by, blir innlemmet i forvaltningsområdet. Men NSR mener I TILLEGG at det er like viktig å ha et fokus på å styrke språket blant barn, unge og voksne i regionen. Det skal tross alt være noen som skal kunne henvende seg på samisk til Tromsø kommune og benytte seg av det samiskspråklige tilbudet som gis gjennom det å være innenfor forvaltningsområdet.

Vi mener derfor at samtidig som Tromsø blir innlemmet i forvaltningsområdet, må statlige myndigheter også bidra til at samisk blir et hverdagsspråk i Tromsøområdet. Dette kan både være å styrke den samiske barnehagen, språksenteret i Ulsfjord og gi voksne anledning til å ta språket tilbake gjennom voksenopplæring samt andre språktiltak. I den sammenheng vil også etablering av Samisk Hus i Tromsø være en viktig språkarena.

Dette er tilak som NSR mener er like viktig å satse på som å få innlemmet Tromsø inn i forvaltningssområdet. Og for å gjenta det jeg sa i Sameradioen på spørsmålet om hva NSR foretrekker, så var svaret: Ja, takk begge deler. Det ene utelukker ikke det andre!!!

FrPs fiske-revolusjon

2009-08-28T10:27:00.005+02:00

FrP fornekter seg ikke. Nå har de rettet blikket mot fiskeriene, hvor Råfiskloven og Deltakerloven ikke ser ut til å passe inn i FrPs markedsliberalistiske tenkning. Disse lovene kan dermed se ut til å gå en usikker tid i møte dersom FrP kommer til makten. I går kunne man høre i media at FrP foreslår at fiskerne bare skal få utbetalt en del av minsteprisen når de leverer fangsten til fiskeoppkjøperne!!!Den resterende del av betalinga får fiskerne når fangsten er solgt og fiskeoppkjøperne har fått den prisen de skal ha!!!

Konsekvensene av en politikk hvor minsteprisordningen skal fjernes, vil spesielt ramme kystfiskerne som dermed blir nødt å forhandle om prisen på kaia. En slik usikkerhet vil føre til at mange fiskere ikke ser det hensiktsmessig å fortsette i næringen. Dette er kanskje også meningen, sett i sammenheng med Frps ønske om å privatisere fiskeriene med kvoter fordelt på et fåtalls hender. Dette vil i såfall bety at mange lokalsamfunn, bl.a i Finnmark, vil forsvinne.

Da er det grunn til spørre seg om de 34% av FrPs velgere i Finnmark ønsker dette for hjemfylket? I såfall er det å skyte seg selv i begge føtterne!!

Først folk, og så finnan..

2009-08-21T11:13:00.003+02:00

Først folk, og så finnan!
Dette var et velbrukt ordspråk i de områdene jeg kommer fra i hine hårde tider..om det gjaldt ekspedering i butikk eller servering av mat i større settinger..Når jeg hørte FrP-topp Per Willy Arnesen påstander om at samene ikke er et urfolk, og at samene var det siste folket som kom til nordkalotten, kom dette ordspråket tilbake i mine tanker.

Nå er det ingenting som gjør meg overrasket når det kommer til utspill fra FrP, men det jeg lurer på er hva de samene som stiller til valg for FrP mener om disse utspillene??Er samene et urfolk og er det sånn at først kom folket og så kom finnan??

FrP glimret med sitt fravær!

2009-08-20T20:58:00.004+02:00

I dag var det den første listetoppdebatten i valgkrets 4, hvor kandidatene måtte svare for seg i forhold til bysamenes situasjon, samisk hus, barnehager, skole, utdanning og læremiddelsituasjonen m.m. Alle listene stilte opp til debatt, bortsett fra FrP!

FrP hadde, for alt jeg vet, gyldig forfallsgrunn, men de har da flere kandidater på listen?? Vi fikk derfor ikke hørt hva de mener i disse spørsmålene (selv om svarene skulle være kjent for de fleste). For meg handler det likevel om å høre det med egne ører.

Kanskje har Frp oppdaget at de ikke har så mye å stille opp med i slike debatter, hvor partiene normalt kappes om fortelle om alt de vil bidra med i den samiske samfunnsbyggingen de neste 4 årene. Kanskje er det slik at når alt kommer til alt, er det ikke så kjekt å skulle sitte å si at dersom "vi" kommer til makten, vil Riddu Riddu miste bevilgningen og samiske barnehager må legges ned. Det er i allefall konsekvensene av Frps politiske framstøt om at kulturlivet må klare seg selv hvis de kommer til makten. Enhver same med respekt for seg selv eller det samiske samfunnet
må ha problemer med å fronte en slik politikk. Så i bunn og grunn forstår jeg FrPs fravær i debatten!!!

Aili eller Egil??

2009-08-20T20:16:00.004+02:00

Thats the question...
Dette sametingsvalget vil ikke bare være et verdivalg, men også et presidentvalg hvor kommende sametingspresident enten blir Aili eller Egil. Den mest iøyenfallende forskjellen mellom de to kandidatene at Aili i alle saker er klar i sitt samepolitiske budskap, mens Egil ikke makter å formidle hva han og AP står for. I de tilfellene hvor Egil har hatt klare formuleringer, har partikollegaer sentralt rykket ut og sådd tvil om hvorvidt dette er i tråd med APs politikk. Så langt har det gått at Egils egne partikollegaer i AP sentralt har karakterisert han som udugelig (jfr. minerallovsaken). Jeg har tidligere uttrykt hva slike omtaler gjør med sametingspresidentens status som øverste leder av samenes eget folkevalgte organ, så det lar jeg ligge. Det jeg er mer opptatt av er at same-APs budskap til stadig radbrekkes av det øvrige partisystemet i AP. Det gjør at same-APs budskap mister troverdighet, samtidig som man blir i villrede i forhold til hvem og hva man kan feste lit til. Hvordan kan APs listekandidater leve med deres samepolitiske budskap blir slaktet av egne partifeller??Og hvem skal velgerne kunne tro på??

Jeg overvar en samepolitisk debatt mellom listekandidatene i Troms tidligere i kveld, og Willy sa helt klart at det beste for samepolitikken er at man er en del av et partisystem hvor man kan påvirke systemet innenfra. Han mener altså at det beste for utviklingen av det samiske samfunnet er at beslutninger tas bak lukkede dører på APs partikontor og at konsultasjoner får best resultat når AP sitter på begge sider av forhandlingsbordet.

Siste sametingsperiode har med full tyngde vist at Willys påstand ikke stemmer, da AP sentralt har raljert med same-AP etter eget forgodtbefinnende og gått på tvers av samepolitiske saker som de har fremmet. I denne sammenheng har Egil ikke maktet å ta et samepolitisk oppgjør med Youngstorget.

Det skulle derfor være enkelt å ta et valg mellom Aili og Egil, aller mest fordi Aili er klinkende klar på hva hun står for, og at hun har NSR i ryggen i forhold til den samepolitikk hun fremmer!

Sannheten om læremiddelsaken!

2009-07-07T01:11:00.008+02:00

Aili uttaler til NRK Samiradio at AP bruker sametingets midler til valgkamp, jfr.
www.nrk.no/kanal/nrk_sami_radio/1.6681619
APs PR-stunt som skulle få flere til å vende NSR ryggen, ser ut til å ha fått en motsatt effekt sett ut fra de mange kommentarene som er kommet inn etter at artikkelen ble lagt ut på nett. Det er mulig vi ikke har klart å kommunisere godt nok ut det som er realiteten i saken, ettersom flere av kommentarene synes å peke i den retning. For det er riktig som det sies at det var NSR som bestilte en evaluering av læremiddelsituasjonen fordi denne ikke opplevdes som tilfredstillende. Den ferdigstilte rapporten kom omtrent samtidig med maktskiftet i sametinget, og det ble i kjølvannet av dette "avdekket" et stort boklager med gamle og til dels utdaterte samiske læremidler. Jørn Are Gaski, som ble ansvarlig rådsmedlem for læremidler, hauset opp saken og framstilte NSR og sametinget som syndebukker. På denne måten fikk han ledet oppmerksomheten bort fra de som må ta en betydelig del av ansvaret for det såkalte "bokberget" - nemlig kommunene, hvorav flere er AP-styrte. Det er kommunenes plikt å kjøpe inn samiske læremidler til samiske elever.

I ettertid kan man konstatere at saken har vært håndtert på en særdeles uverdig måte fra APs side. Både Willy Ørnebakk og Jørn Are Gaski har med sine utspill satt Sametinget i et dårlig lys, noe som har gitt vann på mølla til Sametingets motstandere. De store boklagrene viser tvert i mot at Sametinget, før AP kom til makten, gjorde det som var Sametingets ansvar - nemlig å se til at det ble produsert samiske læremidler.

Kvinners stilling i reindrifta - kun på papiret??

2009-07-02T10:44:00.010+02:00

Spørsmålet om hvordan få flere kvinner inn i reindriften dukker tidvis opp i ulike sammenenhenger og i ulike fora. Temaet har vært utredet og det foreligger flere rapporter som slår fast at selv om det ikke nødvendigvis foreligger rettsstridig forskjellsbehandling mellom kjønnene i reindriftsnæringen, kommer kvinner ofte dårligere ut i reindriften enn menn. Dette er så veldokumentert at konklusjonen synes å være klinkende klar: kvinner kommer dårligst ut i næringen.

Vel, fakta har vi, men hva skjer i praksis?? Ganske lite, etter det jeg kan se. I 2005 var 16 % av alle driftsenhetsinnehaverne kvinner, og denne situasjonen har neppe endret seg nevneverdig siden den gang. Dette er en konsekvens av at kvinner ikke når fram i kampen om egne driftsenheter (nå kalt siidaandeler i hht. den nye reindriftsloven).

I noen av de tilfellene hvor kvinner har ønsket å ta på seg et siidalederansvar, har de møtt motstand da de ikke blir vurdert som kompetent nok fordi de mangler tilstrekkelig praksis fra den daglige reindriftsutøvelsen. Men da er det grunn til å spørre om NÅR skulle disse kvinnene ha fått all denne praksisen fra, når reindriftsloven av 1979 regelrett fjernet kvinnene fra den daglige drift???.

Industrialiseringen av reindrifta førte til fokus på kjøttproduksjon, økt mekanisering og støtteordninger ble spisset mot "aktive reindriftsutøvere" (pr. definisjon menn med driftsenheter). Her ble kvinnene de reelle taperne. Nå skal altså konsekvensene av en feilslått reindriftspolitikk bli brukt mot de kvinner som ønsker å ta på seg et lederansvar innenfor et reinbeitedistrikt.

Etter mitt syn er dette helt uholdbart, og det er på tide at man tar alle utredninger og rapporter på alvor og går i gang med konkrete tiltak. For utredninger har ingen nytte så lenge de støver ned i en skuff! Man kan for eksempel begynne med å gi de fåtalls kvinnene som ønsker egen siidaandel anldning til å få det.

Arbeiderpartiets politiske regnskap

2009-06-30T15:04:00.004+02:00

I gårdagens Nordlys var APs Willy Ørnebakk ute å gjorde opp same-APs politiske regnskap for den periode de har sittet i posisjon i Sametinget. Som på forhånd gjettet var det læremiddelsaken som i hovedsak ble trukket fram som en "se-hva-vi-har oppnådd"-sak fra APs side.

Dersom det ikke hadde vært for at AP overtok makten like før NSRs bestilling av en evulering av læremiddelproduksjonen ble lagt på bordet, hadde AP så og si vært uten saker å føre opp på debetsiden i sitt regnskap.

At AP fant det de liker å betgne som et "bokberg" viser i allefall at det under NSRs styre ble produsert læremidler. At den ene skolereformen etter den andre har medført at en stor del av disse produksjonene ble utdatert i forhold til nye kompetansmål, kan ikke NSR lastes for. NSR kan heller ikke lastes for at mange kommuner har saldert bort innkjøp av samiske læremidler, noe som igjen har medført at bøker har "støvet ned på lager", slik Ørnebakk utrykker det. Mange av de kommunene som har valgt bort innkjøp av samiske læremidler er AP styrte, og Willy Ørnebakks massive utfall bør derfor adresseres til disse, som er de egentlige ansvarlige for "bokberget".

Når AP nå må betale dyrt for å "gi" bort gamle samiske læremidler, er de med på å premiere de kommunene som ikke har prioritert samiske læremidler. Med AP og Ørnebakks retorikk i denne saken, skyter de seg selv i foten ved å framstille Sametinget som ansvarlig for "bokbergene". Sametingets ansvar er fortsatt å påse at det blir produsert læremidler, og ikke være en vaktbikkje ovenfor kommunene som ikke følger opp sitt ansvar ovenfor samiske skolebarn.

Arbeiderpartiets valgmaskineri

2009-06-30T14:21:00.002+02:00

Statssekretær Raimo Valle var ute i Nordlys i går sammen med Willy Ørnebakk og varslet at de vil sette inn hele sitt massive valgmaskineri inn i sametingsvalget..Hvor mye midler dette omfatter, vet bare de selv. Det som i allefall er sikkert er at det dreier seg om en betydelig andel av de 330 millionene av partistøtten som bevilges til de norske partiene på Stortinget. Oppslaget var både usympatisk og arrogant, og viser nokså klart hvordan AP opererer på maktens tide. Det viser også hvor den samiske statssekretæren har sitt fokus i forhold til samiske saker.

Selv har jeg friskt i minne at same-AP gjentatte ganger har forsøkt å fjerne deler av den potten som går til NSR fordi AP mener at NSR må ta et valg om de er et politisk parti eller en organisasjon. Med dette mener AP at NSR ikke kan få midler som begge deler. Dette mener same-AP mens de selv har en en hoveorganisasjon i ryggen som bidrar med store summer, antakelig i flere-millioners-klassen, for å drive valgkamp inn mot Sametinget. Gårdagens oppslag var i den sammenheng klargjørende for hvorfor same-AP har vært så ivrig etter å få redusert midlene til NSR. Et ytterligere økonomisk vingeklippet NSR har ingenting å stille opp med i forhold til et same-AP som får tildelt store summer fra den sentrale partiorganisasjon.

Jeg er derfor helt enig med Geir Tommy Pedersen og Aili Keskitalo om at dette utgjør et demokratisk problem. Et kjøpt og betalt same-AP har bare med å gjøre som de blir befalt fra Youngstorget, ellers kan pengekranen fort bli stengt i igjen!!

Jørn Are Gaskis "gavepakke" til samiske skolebarn.

2009-06-23T09:58:00.005+02:00

Da APs Jørn Are Gaski ble sametingsråd i 2007 hamret han løs på NSR og fremstilte seg selv som redningsplanken for samisk læremiddelprodukjon. Nå viser det seg at han i stedet for å sikre en læremiddelproduksjon, skal i gang med å forhandle pris med forlagene om innkjøp av gamle og utdaterte lærebøker som deretter skal deles ut til samiske skolebarn.

For Gaski synes det å være viktigere at barna får en bok og ikke om denne boka tilfredstiller kompetansemålene i Kunnskapsløftet, jfr. hans uttalelse om at det er viktig " at de læremidlene som er tilgjengelig får den letteste og raskeste veien elevenes pulter". Gamle læremideler er hva Gaski kan tilby våre barn etter å ha lagt all politisk prestisje i saken.

Hva innkjøpet av disse bøkerne vil koste, vet selv ikke Gaski pr. idag. Det som i allefall er sikkert, er at det vil koste og at det nødvendigvis vil gå ut over noe annet. Vi vet at et ligger mange læremiddelprosjekter på vent, men på grunn av manglende økonomi blir de skøvet lengre og lengre bak i køen av ventende prosjekter. Gaski burde i stedet for å bruke sametingets midler til innkjøp av gamle læremidler, ha brukt sine direkte-kanaler til AP sentralt å stilt krav om at Kunnskapsdepartementet (som er ansvalig læremiddelprodusent), får igangsatt nyproduksjon av læremidler. Det er faktisk Gaskis ansvar å påse at samiske lærermidler blir produsert.

Resultatet av Gaskis "gavepakke" er at de kommunene som har vært pliktoppfyllende i forhold til å kjøpe inn samiske læremidler har ingenting å hente. I stedet sitter de frustrert tilbake og venter på nye læremidler, mens de kommunene som har brukt samiske læremidler som salderingspost blir belønnet.

Har Sametinget med dette overtatt kommunenes ansvar i forhold til innkjøp av læremidler??

Willy Ørnebakks engasjement for samisk språk.

2009-06-19T00:24:00.004+02:00

I et leserinnlegg i avisen Framtid i Nord angriper Willy Ørnebakk NSRs språksatsning i valgkampen, hvor han mener det er å "slå inn åpne dører" bl.a fordi regjeringen i mai kom med en melding om samisk språk. Han ønsker i samme åndedrag NSR velkommen etter.

Til Ørnebakk må jeg si at jeg tror dørene var rimelig "kollåpne" når regjeringen fremmet denne meldingen. Allerede på NSR andre landsmøte i 1970 var språksatsningen et tema gjennom henstillingen til norske myndigheter om å få etablert Nordisk Samisk Institutt. På samme landmøte ble det også fremmet sak om undervisningsplaner i grunnskolen. Språksatsningen har gjennomsyret NSRs politikk i forhold til samisk språk i media, etablering av språksentra og samiske barnehager for å nevne noe og skolepolitikken var dessuten hovedtemaet for NSRs landsmøte i 1973.

Hvor var Arbeiderpartiet på denne tiden i forhold til satsningen på samisk språk??

Selv om mye har skjedd på språkfeltet siden NSR startet sin språkkamp på slutten av 60-tallet, har vi fortsatt en lang vei å gå. Språket vil derfor være et sentralt tema for NSR helt til man kommer til det punkt at man si at nord- sør og lulesamisk er blitt livskraftige språk. Jeg vil understreke at det er prisverdig at regjeringen nå fremmer en melding om temaet, og nå sitter vi med store forventinger til regjeringens konkretisering og oppfølgning av innholdet.

Et tilbakeblikk til 1969...

2009-06-18T23:27:00.005+02:00

Jeg er i gang med å sortere papirer, og mye går i søpla av hensyn til lagringsplass. I virmmelen av papirer dukket NSRs landsmøteresolusjoner opp fra det første landsmøtet i 1969 og fram til i dag. For de av dere som skulle lure på hva NSR første resolusjoner omhandlet, skal få et lite resymé her:

1)NSR krever at de norske myndigheter bøyer seg for realitetene i Høyesteretts dom av 20. pril 1968 angående samers rett til land og vann.
"I praksis vil dette si:
- Samisk bruksrett anses jevngodt med eiendomsretten
- At myndighetene medvirker til en kartlegging av de samiske rettighetsområder
- At det ikke legger hindringer for den samiske bruksutøvelse i de aktuelle områder
- At den økonomiske gevinst fra disse ormåder går til samene selv
- Enhver innskrenkning i disse rettigheter er gjenstand for erstatning etter vanlige regler".

Hva har hendt siden da???
I 2005 ble Finnmarksloven vedtatt og med den kom også Finnmarkskommisjonen. Nå er SRU II neste steg i dette arbeidet. Den gang ble NSR karakterisert som radikal, i dag snakker flere norske partier om dette som den største selvfølgelighet!!

2) NSR påpeker ovenfor myndighetene at det også bor samer i "..kystdistriktene av Finnmark og Troms, Nordland, Sør- og Nord-Trøndelag og Hedmark".

Hva har hendt siden da???
I dag betegnes dette som det samiske bosettingsområdet i Norge!

3)NSR krever at "..Fiskeridepartementet snarest tar skritt i retning av fredning av Porsangerfjorden mot fiske med snurpere og trål" av hensyn til lokale fjordfiskere.

Hva har hendt siden da??
I dag har vi fått Kystfiskeutvalgets utredning som slår fast at fjordfiskerne har rettigheter til marine ressurser. Samiske rettighetsspørsmål er fortsatt vanskelig for norske partier, og Arbeiderpartiet våget ikke behandle saken før valget!!

4)NSR henstillet til Regjeringen om å inkludere samer i utvalget som skal utrede samiske husflid og at det "for framtiden gis plass for samisk representasjon i offentlige utvalg vedrørende den samiske befolkningen"

Hva har hendt siden da???
I dag er det naturlig at det skal være slik, men vi opplever fortsatt å måtte minne myndighetene om dette.

5) NSR krever at veimyndighetene snarest tar de nødvendige skritt for å "få gjennomført veistekningen Tana bru - Karasjok - Kautokeino, den såkalte indre riksvei"

Hva har hendt siden da???
Vel, i dag er veien der!!

Og sånn kunne jeg ha gått gjennom resolusjonene år for år. Jeg kan bare konstatere at det ikke småtteri NSR har fått kvittert ut siden 1969!

FrP stigmastiserer seg selv!

2009-06-16T09:59:00.002+02:00

Fremskrittspartiet har startet sin valgkamp, og på torget i Lakselv dro de det hele i gang med «Innvandrervisa» som beskriver innvandrere som latsabber og snyltere (en karakteristikk også nordlendinger har fått av samme parti for noen år tilbake). I sangen heter det også at dersom FrP kommer i regjerinsposisjon, vil innvandrere bli sendt ut av Norge.

I denne sammenheng uttalte FrPs stortingsrepresentant Jan Henrik Fredriksen at mediaomtalen dette bl.a fikk gjennom Ságat var en stigmatisering av FrP. FrP trenger ikke medias hjelp til å bli stigmatisert, da de helt utmerket på egen hånd gjør den jobben selv. Når Frp innleder sin valgstand med en sang som er så treffende for de de holdninger som Frp utad fremmer, setter de også en standard for deres politikk!

Sametingsrådets retningslinjer om mineralvirksomhet

2009-06-12T21:49:00.008+02:00

For 14 dager siden behandlet vi minerallovsaken i Sametinget, hvor NSR bl.a stilte krav om at det måtte avholdes et ekstraordinært plenumsmøte dersom det foreliggende minerallovforslaget ble vedtatt i Stortinget. Fra Ap-rådet ble dette avslått fordi de ikke hadde noen strategi eller konkrete forslag på hva som i såfall skulle behandles på dette plenumet. For noen dager siden avholdt AP-rådet en pressekonferanse hvor de fremmet retningslinjer for gruvedrift i samiske områder. I retningslinjene heter det at Sametinget vil forhandle direkte med gruveselskapene. Dette gjør de uten å ha forankret saken i plenum eller i forhold til de interessene som kan tenkes å bli berørt.

Ap-rådet er et mindretallsråd, og de kan derfor ikke fatte vedtak som går utover de fullmakter som plenum har gitt dem, spesielt i en så stor sak som dette.

Den politiske hukommelse kan noen ganger være kort, men jeg husker APs kritikk av NSR i saken om Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark, hvor AP var svært så opptatt av at saken skulle være forankret hos folket der ute. Det har man tydeligvis glemt i denne saken.

AP har gang på gang snakket om at Sametinget må "nærmere folket". Er det slik at dette kun gjelder når AP sitter i opposisjon???

Mer om sametingsrådets reindriftsmelding..

2009-06-06T11:53:00.018+02:00

Jeg vil ikke gi slipp på behandlingen av AP-rådets melding om samisk reindrift under siste plenum. NSR fremmet sammen med Flyttsamlista og Aarjel Læstoe en omfattende merknad i saken fordi rådets melding på flere områder var mangelfull. Merknaden inneholdt konkrete tiltak, bl.a i forhold til barn og kvinner, i forhold til ivaretakelse av tradisjonskunnskap i forskningen og reindriftsforskning generelt, samt beredskap i forhold til klimaendringer for å nevne noen. Merknaden inneholdt også to setninger om motorferdsel, der vi "kom i skade" for å si at utstrakt barmarkskjøring utover det som er næringsrelatert, bør forbys. Dette skapte aktivitet blant flere av de mannlige representantene i tinget, som det jo alltid gjør når man tar ordet "barmarkskjøring" i sin munn. AP rykket også ut i media og foretok en utvidet fortolkning av innholdet i disse to setningene. Vårt budskap var å signalisere at vi ikke ønsker et frislipp i forhold til barmarkskjøring, både av hensyn til miljø og ikke minst fordi de områdene vi bruker i dag også skal kunne brukes av kommende generasjoner.

Av en merknad på 9 sider som inneholdt viktige tiltak for næringen, var det altså kun 2 setninger om barmarkskjøring som AP fant det som viktig å fokusere på. Dette ble tydeliggjort gjennom behandlingen i Sametinget, hvor AP (dessverre) parkerte debatten om reindrift til å omhandle barmarksjøring. Ved å lede oppmerksomheten bort fra reindriftssaken, unngikk dermed AP debatt rundt egen reindriftsplitikk, bl.a i forhold til framtidig forvaltning. De ledet også oppmerksomheten bort fra det faktum at de ikke støttet innholdet i opposisjonens merknad, som omhandlet konkrete tiltak i forhold til barn og kvinner, forskning og tiltak i forhold til konsekvensene av klimaendingene m.m.

Selv om NSR og AP har ulik tilnærming i reindriftspolitikken, er det Sametingets ansvar å påse at den reindriftspolitikk man fører er fundamentert i næringen. Dette har også betydning for den gjensidige tillit som er nødvendig i samhandlingen mellom reindriften og Sametinget.

APs troverdighet i reindriftssaker.

2009-06-06T11:31:00.006+02:00

Under Sametingets plenum i forrige uke ble «Sametingsrådets melding om samisk reindrift» behandlet. Der snakket Sametingspresident Egil Olli varmt om hvor viktig det er med en god dialog med reindriften. Dette står i sterk kontrast med innholdet i AP-rådets melding om reindrift, hvor AP langt på vei sa at Sametinget skal overta forvaltningen av reindrifta UTEN at dette er forankret i næringen selv. NSR kunne ikke under noen omstendigheter støtte et forslag som i så sterk grad berører reindriften uten at de har fått anledning til å uttale seg i saken og delta i prosessen om en eventuell ny framtidig forvaltningsmodell.

Under konsultasjonene om ny reindriftslov i 2006 ble besluttet at det skulle nedsettes et utvalg bestående av Norske Reindriftssamers Landsforbund, Sametinget og departementet til å utrede den framtidige forvaltingen av reindriften. Formålet med å nedsette et slikt utvalg er at reindriften som en direkte berørt part i saken skal få anledning til å fremme sitt syn i saken og delta i prosessen. Sametingsrådet burde i stedet for å forskuttere Sametingets rolle som forvalter, ha bestrebet seg på å få nedsatt det allerede omtalte utvalget slik at man får et solid grunnlag å eventuelt bygge en ny fremtidig forvaltningsstruktur i reindrifta på.

AP har i denne saken nok engang vist at de har liten troverdighet i reindriftsspørsmål.

NEI til norske partier på Sametinget!

2009-05-22T18:20:00.021+02:00

Fremskrittspartiet i Troms har for et par dager siden gått ut med et krav om at Norge "bryter ut" av ILO-konvensjonens artikkel 169. Årsaken til kravet er at Frp mener konvensjonen blir misbrukt i forhold til å tilkjempe seg særrettigheter på bekostning av den øvrige befolkningen.

For meg kan FrP mene hva de vil, både i forhold til denne saken og om hvorvidt Sametinget skal legges ned og om sametingsbygningen skal omgjøres til hotell. Det som ikke er greit er at samme parti stiller lister til sametingsvalget med det formål å legge død den samiske stemme i samfunnsdebatten. Selv om FrP stiller i en særklasse når det gjelder ekstreme utfall mot alt som har et samisk fortegn, har dette også en langt alvorligere side som fremtvinger en nødvendig debatt.

Når et norsk parti bruker samenes folkevalgte organ som en arena for å reversere den samiske samfunnsbyggingen og dermed også undergrave det samiske demokratiet, er det grunn til å rette et kritisk søkelys mot egen organisering. Vi har ved flere anledninger sett at parti-tilhørighet forplikter og begrenser de som representerer norske partier i Sametinget. Jeg vil tro at dette er en situasjon som er uhyre vanskelig å leve med, spesielt når det går på bekostning av utviklingen av det samiske samfunnet.

Med FrPs deltakelse i sametingsvalget er tiden kommet til å ta et prinsippielt standpunkt til hva man ønsker at Sametinget i framtiden skal være. Den debatten innbefatter også spørsmålet om norske partier skal kunne stille lister til sametingsvalget.

Torill Bakken og reindriften

2009-02-24T18:31:00.003+01:00

Sametingsrepresentant for Finnmarkslista, Torill Bakken, uttaler at det er en skam at reindriften som en samisk næringsgruppe får ”overkjøre et annet samisk lokalsamfunn” mens ”lokalsamfunnet står helt maktesløs tilbake”. Bakken mener både reindriftsloven og reindriftens rettigheter må under lupen, bl.a fordi reindriften ”tar rettigheter fra andre samer”. Bakkens uttalelser føyer seg inn i rekken av hennes mange utfall mot reindriften.

Jeg kan ikke annet enn beklage at Bakken gjennom disse uttalelsene for det første stiller spørsmål til samiske rettigheter, i dette tilfellet reindriftens rettigheter, og nører opp om konflikter mellom reindriften og andre interesser. Selv om man som folkevalgt representerer ulike interesser og næringer, mener jeg det er en plikt for alle å påse at man ikke er med å skape/forsterke konflikter innad i det samiske samfunnet og i forhold til det øvrige samfunn.

Uten at jeg har lest Lagmannsrettens dom i Nervei-saken, antar jeg de har gjort en grundig vurdering som ledet til at reindriften vant fram med sine anførsler. Man kan være så uenig eller enig i resultatet som man bare vil, men derfra å hamre løs på en næring og gi den skylden for at nærmest all næringsutvikling i Finnmark er stoppet opp, tar jeg fullstendig avstand fra.

En øm og verkende tå...

2009-02-10T15:29:00.011+01:00

APs nominasjon i Ávjovárre valgkrets skapte et internt kaos som kuliminerte ved at APs partisekretær Martin Kolbergs stilte krav om ny nominasjon. Dette ble støttet av APs fylkeslag. Nominasjonen ble underkjent fordi valget ikke var i henhold til kjønnsbalansen. Når det gjelder spørsmålet om kjønnsbalanse og likestilling er vi alle enige om at det er viktig å påse at det ikke blir overvekt av ett kjønn på de ulike sametingslistene. Dette er så selvfølgelig at jeg ikke skal gå nærmere inn på den problemstillingen.

Det som er mer interessant i denne sammenhengen er de mekanismene som kommer til uttrykk når en partiavhengig sametingsgruppe går utover moderpartiets vedtekter. APs sametingsgruppe har hevdet sin frie og uavhengige rolle i forhold til AP sentralt, men denne saken viser nok engang at dette er en sannhet med modifikasjoner. Dette understøttes forøvrig av Aps forumsleder i valgkretsen, som klart uttrykte i media at han hadde gitt beskjed til forumsstyret at "vi er nødt til å følge Aps regler..".

Når det gjelder APs samepolitiske valgprogram er det heller ikke fritt fram, da valgprogrammet må godkjennes av APs Landsstyre. Det kan bety at gode samepolitiske saker som står i strid med APs grunnsyn ikke vil bli godkjent. Da er vi ved kjernen av mitt lille resonnement. Hvor fri og uavhengig er APs sametingsgruppe i sitt arbeid, når det de foretar seg må ligge innenfor rammene av hva Youngstorget måtte mene? Sametinget skal være et fritt og uavhengig parlament, der samiske saker skal kunne fremmes uten at et norsk parti skal sette skranker for hva som er samepolitisk akseptabelt eller ikke. Jeg vil anta at dette er en situasjon som APs sametingsgruppe heller ikke kan leve med i lengden, såfremt man har en reell målsetning om å fremme de samiske interessene og skape trygge vilkår for den samiske samfunnsutviklingen.

Jeg antar at når APs nestleder la bredsiden til i forhold til Ailis uttalelse i nominasjonssaken, var det fordi Aili traff en øm og verkende tå i AP organisasjonen.

Når menn dreper sine kvinner...

2009-01-25T22:03:00.004+01:00

Så har det altså skjedd igjen. En kvinne blir drept av mannen hun i en periode har delt livet sitt sammen med. Det er nesten som man tenker at dette ikke kan skje her, i den ellers så fredelige byen Tromsø. Godt skal det være om man ikke kjenner noen av de involverte, eller i allefall vet hvem de er. Hva som rørte seg i hodet til politimannen som trakk våpen mot en uskyldig kvinne innenfor en skole og barnehageområde er meg helt ubegripelig. Sjokkert kan man bare konstatere at det har skjedd. Dessverre er det ikke første gangen man hører om menn som trakasserer sine kvinner for deretter å ta livet av dem, og det vil heller ikke være den siste. Vi står ovenfor et samfunnsproblem der kvinner blir utsatt for vold og trusler fra sykelige sjalu menn med kontrollbehov. Spørsmålet er hva samfunnet kan gjøre for å på best mulig måte å forhindre at slikt skal skje igjen?

Jeg har et inntrykk av at kvinner ikke alltid blir tatt på alvor i sin kontakt med politiet når de forteller om sin redsel for mannen de lever/har levd sammen med. Kvinner må derfor tas på alvor og få den beskyttelse som kreves for at de skal slippe å måtte leve i frykt for sitt eget liv. Når kvinner blir tatt på alvor, vil også terskelen for andre bli lavere for å melde fra om trulser i heimen. Den tragiske hendelsen på Kvaløya viser også at voldsmannens ansikt kan være så mange, i dette tilfellet en høyt respektert politimann der jobben nettopp er å beskytte mot at slike ting skal kunne skje. Uansett hvor utrolig det kan virke at en tiltrodd tjenestemann kan opptre truende i heimen, må det like fullt tas på alvor dersom kvinner går til det skritt å anmelde forholdet.

Akkurat nå går mine tanker til avdødes familie og spesielt til hennes lille datter som aldri vil få se sin kjære mamma igjen. Det gjør meg så uendelig trist og så uendelig forbannet...

"Ord over grind"

2009-01-22T10:24:00.003+01:00

Jeg liker poesi, og har et yndlingsdikt som jeg vil dele med dere. Det er skrevet av Halldis Moren Vesaas, og heter "Ord over grind". Grunnen til at jeg liker dette diktet å godt, er at det beskriver så fint relasjoner mellom mennesker..

Ord over grind
Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjalt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

"Hvorfor blir ikke reintallet lavere???"

2009-01-20T22:49:00.008+01:00

Ja, dette spørsmålet stiller Riksrevisor Jørgen Kosmo seg ovenfor for NRK Samiradio . Svaret ønsker han å få gjennom en granskning av forvaltningen. Reintallsproblematikken har vært et stadig tilbakevendende tema, der fokuset ensidig har vært rettet mot næringen og dens vilje til å kutte reintallet.

Når Kosmo nå skal igangsette en granskning, håper jeg også granskningen ser på hvilke konsekvenser inngrep og rovdyr har på reintallet. Det bør i samme slengen også foretas en konsekvensanalyse av hva som vil skje med næringen over tid dersom de stadig blir pålagt å tilpasse seg de gjenværende beitearealer etter at inngrep er gjennomført. Analysen må også omfatte hvilke konsekvenser statens estimater for rovdyr har for næringen.

Jeg tror ikke man behøver å være noen forsker for å se at her er det en åpenbar sammenheng. En reinflokk som er tilpasset arealene FØR inngrepet blir gjennomført, er plutselig blitt for stor i forhold til de gjenværende arealer. Det går en smertegrense for næringens tilpasningsplikt og evne, en grense som er farlig nær ved å rokke ved selve livsgrunnlaget i mange områder da inngrepshyppigheten er stadig økende. På toppen av dette kommer rovdyrene.

Jeg blir ganske oppgitt over at når man snakker om reintallsproblematikken (som i bunn og grunn relaterer seg til noen få distrikter i Finnmark), så generaliseres dette til å omfatte hele næringen. Dermed blir en hel næring stigmatisert som en ansvarsløs miljøtrussel. Det er på tide at statlige myndigheter tar inn over seg at reintallsproblematikken ikke er en svart-hvitsituasjon, men en situasjon der staten gjennom sin inngrep- og rovviltpolitikk har et betydelig ansvar.

Samerettsutvalget II

2009-01-15T13:39:00.010+01:00

Fristen for å komme med høringsuttalelse i forindelse med samerettsutvalget IIs innstilling nærmer seg, og de fleste institusjoner som skal uttale seg er antakelig i avslutningsfasen av det arbeidet. Det betyr at første del av denne krevende prosessen er unnagjort. Selv om utvalget har gjort et godt og grundig arbeid på flere områder i innstillingen, er det sider ved den som absolutt trenger en bearbeiding for å tilfredstille kravene i forhold til folkeretten. Fra samisk hold vil det garantert bli stilt krav om at det endelige resultatet skal ligge innenfor disse rammene. Noe annet vil ikke bli akseptert.

Kritikken i forhold til de foreslåtte forvaltningsordningene har fram til nå vært mest fokusert på. Noen har påpekt at det blir et for sterkt fokus på forvaltningsmodellene sammenlignet med alt det andre som behandles av utvalget. Selv om utvalget både fremmer forslag om en kartleggingslov, konsultasjonslov samt endringer i andre lover (som f.eks reindriftsloven), er det ikke tvil om at de fleste er opptatt av hvem som skal forvalte resteiendommen i områdene fra Troms og sørover.

Her foreslår utvalget en Hålogalandslov for Troms og Nordland, mens en endret Fjellov er foreslått sør for Nordland. For Hålogalandeiendommen som skal gjelde for for omådene Troms og Nordland skal det opprettes 6 utmarksstyrer som skal forvalte på lokalt nivå. Styret i Hålogalandeiendommen skal bestå av 2 samiske representanter valgt av Sametinget, mens fylkeskommunene oppnevner tilsammen 4 (totalt 6 repr). Utvalgsstyrene oppnevnes av kommunene og skal bestå av 2 reindriftssamiske representanter (av minst 7 repr). I fjellstyrene som skal forvalte områdene sør for Nordland, er det foreslått 2 samiske representanter av totalt 7.

Med dette som bakgrunn er det ikke særlig overraskende at det samiske folk er opptatt av forvaltningsordningene, da antall samiske representanter i disse styrene utgjør et konstant mindretall i utvalgets forslag. Jeg kan vanskelig se at dette ligger innenfor rammene av folkeretten, bl.a fordi det står i sterk motstrid til retten til selvbestemmelse.

Det samiske folks rettigheter står ikke svakere i områdene sør for Finnmark selv om de her utgjør en minoritet i mange lokalsamfunn. Tvert i mot bør samene i disse områdene gis en tilsvarende sterkere rettslig beskyttelse, noe bl.a omfanget av rettighetssaker i de sørsamiske områdene bør være et et godt eksempel på.

Med utgangspunkt i at de foreslåtte forvaltningsordningene pr. definisjon aldri vil gi samene en reell mulighet til å ivareta sine rettigheter, tror jeg definitivt at det er nettopp her slaget kommer til å stå til slutt og sist. Jeg håper derfor at vurderingene i den videre prosess ikke vil basere seg på hva som er politisk mulig, men hva som er folkerettslig forsvarlig. Dette er jeg sikker på Sametinget vil ivareta gjennom sine prosesser med statlige myndigheter i tiden fremover!!!

PUMAens grep om APen

2008-12-07T10:42:00.005+01:00

I sist uke gikk sametingsrepresentant Johan Mikkel Sara ut å proklamerte at Ann-Mari Thomassen må sparkes som leder av sametingets tilskuddstyre. Utrolig nok med velsignelse fra AP! Selv om tilskuddstyret velges for en sametingsperiode i hht. sametingets forretningsorden, kan selvfølgelig et flertall fatte de beslutninger de vil. Dette er demokratiets spilleregeler. Det kan de gjøre selv om det skulle stride mot eget regelverk. Nå er det ikke demokratiets spilleregler som i første omgang er interessant i denne sammenheng, men heller hvordan AP velvillig har latt seg dandere av en enmannsliste som brøt samarbeidet med AP nettopp pga Aps håndtering av rettighetsspørsmålene. Johan Mikkel Sara sa den gang rett ut at Aps rettighetspolitikk stod sterkt i strid mot hans syn på samiske rettigheter og at AP ikke kunne rettigheter. Det ble et bittert brudd, som gjorde at han etterhvert søkte seg inn i varmen til NSR. Det ble et samarbeid som også etterhvert endte med et brudd. Nå er Johan Mikkel Sara atter på frierføtter til AP og han har fått napp så det holder. Da AP overtok makten i sametinget høsten 2007, valgte de å gå inn i et mindretallsråd fordi de ikke ønsket å la seg diktere av smågruppene. Etterhvert har vel AP innsett at det stemmer det NSR allerede sa ved maktskiftet i 2007 om at sametingssystemet ikke er bygd opp for et mindretallsstyre. Selv om AP gikk ut å flagget høyt at de ikke ville la seg diktere av noen, synes det som at listen Samer bosatt i Sør-Norge v/ Johan Mikkel Sara har klart å få selve sametingspresidenten med på å sparke Ann-Mari Thomassen fra lederplassen i tilskuddstyret. Dette til tross for at utspillet fra Johan Mikkel Sara åpenbart er hans personlige hevntokt mot Thomassen, og som føyer seg inn i rekken av andre utspill han har hatt mot henne opp gjennom tidene. Jeg kunne ha forstått det dersom AP ved å foreta ledskiftet ville sikre seg et flertall i tilskuddstyret, men det har de jo allerede i dag. Dermed vil ikke dette skiftet ha noen som helst praktisk betydning for flertallet i styret, noe som gjør saken desto underligere. Dermed står vi tilbake med et skittent politisk spill fra Saras side, som meget overraskende synes å være bifalt av sametingepresident Egil Olli. Det ligger ikke mye statmannstakter i dette, og jeg må bare si meg enig med Aili som uttrykte at hun har mistet respekten for Olli gjennom denne saken. Dette viser også at AP er villig til å gå over lik for å holde på makten, og ingen behøver å bli overrasket hvis Johan Mikkel Sara plutselig skulle seile opp som Aps visepresidentkandidat når den tid kommer. Såpass bør han få betalt for Aps støtte i denne viktige saken!

Tenk...bare 100 kroner..

2008-12-03T16:20:00.009+01:00

Jeg var en liten handelstur nede i byen idag, hvor jeg kom i skade for å overhøre en samtale mellom to unggutter i 10-12 års alderen. De stod og diskuterte penger. De ene hadde fått 100 kr. i gebursdagsgave her om dagen. "Tenk...bare 100 kroner - Ho kunne like gjerne ha latt være å gi nåkka". Den andre var hjertens enig. Hvilken gavesum som hadde vært passende, fikk jeg ikke klarhet i før jeg hastet videre. Likevel gjorde denne lille snutten av en samtale inntrykk, og jeg måtte tenke tilbake når jeg selv var barn. Jeg fikk ikke i pose og sekk, og lærte tidlig at man skal sette pris på det man får om det er stort eller lite. Mange av den oppvoksende generasjon vet ikke hva det vil si og mangle noe, tvert i mot har overfloden gjort oss selviske og kravstore. Som foreldre har vi et ansvar, og jeg må si den den lille samtalen ga meg selv en liten vekker da jeg bare må innrømme at vi ikke har spart på noe når det gjelder lillegutt. Trekker jeg det hele litt videre, til finanskrisen, tror jeg denne har lært noen og enhver av oss en lekse om at man skal ikke ta ting for gitt. Norske finansanalytikere har kommet med uttalelser som har skapt overskrifter i Dagens Næringsliv som eksempelvis "Ser ingen lyspunkter", "Et slag i trynet" og "Det blir litt jul i år, også...". Dette viser de alvorlige rystelser som finanskrisa har skapt i verdensøkonomiens grunnvoller, og som har ført til etterskjelv i mange norske pengebøker. Jeg tror faktisk at finanskrisa er det beste som kunne skje her i Norge, noe som nok gjorde at vi alle og enhver måtte stoppe opp og tenke på det forbruk man har og hvorvidt man trenger det man kjøper. Også den yngre generasjon trengte denne tankevekkeren. Nå gjelder det å ha dette i bakhodet når julens gavedryss planlegges i forhold til våre håpefulle..

Mannen med ATVn og kvinnen med sekken..

2008-12-02T17:17:00.001+01:00

Sametingspresident Olli har nylig deltatt på et folkemøte i Tana hvor motorferdselsloven var tema. Her etterlyser Olli kvinnenes engasjement i saken. Nå kan det være mange grunner til at kvinner ikke lar seg hisse opp av lovforslaget i samme grad som menn. En grunn kan være at det er flest menn som bruker motoriserte kjøretøy, det være seg scooter eller firehjuling. For næringsutøvere er disse uunværlige hjelpemidler i den daglige drift, og har i ellers liten interesse i fritidsøyemed. Nå er det ikke næringsutøverne som har ropt høyest i denne sammenheng, men heller de som bruker disse kjøretøyene til forlystelse i skog og mark. Det er i allefall mitt inntrykk! Jeg kan ikke snakke for andre kvinner enn meg selv, men for meg blir det litt uforståelig at man må ha en ATV eller scooter mellom bena for å nyte gode naturopplevelser. De gode opplevelsene får man gjennom den stillhet som naturen selv gir, og jeg har dessuten båret mange kilo fisk og bær ned fra fjellet uten at jeg har fått varige mén av det. Jeg er opptatt av å ivareta naturen på slik måte at den kan overleveres til neste generasjon, og mener derfor det er riktig å ha en restriktiv holdning til motorisert ferdsel generelt og barmarkskjøring spesielt.

Om politikk og media og inhabilitet og sånn...

2008-11-26T23:14:00.000+01:00

Spørsmålet om inhabilitet kan kan være vanskelig for noen og enhver av oss, noe sametingets budsjettbehandling har vist denne uken. I mange tilfeller kan det være like greit å handle etter føre-var-prinsippet i stedet for å la det stå til å håpe på det beste. Men i det siste har inhabilitetsspørsmålet i forhold til sametingets representanter tatt noe av, så mye at vi ved neste budsjettbehandling kan komme i den situasjonen at omtrent samtlige representanter må på gangen under avstemningen i plenum. Å innhente vara vil heller ikke hjelpe, da de sannsynligvis vil være inhabile de også. Nå er jeg litt usikker på hvor langt man skal strekke denne problemstillingen, men vi har jo sett at det kan dukke opp både utilsiktede og delikate avsløringer i kjølvannet av inhabilitetproblematikken, noe som bl.a har ført til at Sagat har fått så ørene flagret i tillegg til at de kanskje må stå til rette for PFU. Nå kan vel ikke Sagat klandres i så måte ettersom de under sin reseach ble møtt med sprikede faktaopplysninger som var egnet til å villede både avisa og nysgjerrige lesere. Hva som er fleip eller fakta skal jeg ikke mene noe om, men det kan kanskje være et varsku til oss representanter at man ikke nødvendigvis er inhabil i ALLE sammehenger.

En sann historie fra yttersia av Senja...

2008-11-26T22:20:00.001+01:00

Mens jeg er i det skriveglade hjørnet skal jeg legge politikken litt til side og heller fortelle om en sann historie fra Senja..
En bonde, som representerte Senterpartiet i kommunestyret, hadde vært på en liten studietur på Husøy. Der ble han særdeles godt kjent med kona til en fisker på øya. Så godt kjent ble de at det endte med farskapssak. Fiskeren var heldigvis en godmodig yttersiværing, som var svært glad i sin kone. Han tilga derfor det som hadde skjedd og ville beholde både kone og barn. Men han mente bonden skulle gjøre opp for seg, og derfor ble det reist sak for Senja Tingrett. Dommeren ville høre begger parters syn i saka. Bonden ble avhørt først, og han tok utgangspunkt i Jordlovens § 36, 2. ledd punkt D, som lyder: "Hvis en del av bondens sed faller på annen manns grunn, skal grøde tilfalle grunneieren". Fiskeren var forsåvidt enig i dette,men han ville gjerne få tilføye § 16 i Lov om fiske og fangst som sier: "Hvis faststående redskap settes innenfor grunnlinjen på annen manns grunn, skal det kappes så tett inn til festet som mulig, for dermed å hindre at ny skade oppstår".

Kjøpslåing og salg

2008-11-26T20:07:00.000+01:00

I dag fortalte Olav Eliassen hvordan Aps sametingsgruppe hadde jobbet for å få samlet støtte til sitt budsjettforslag. Olaf, som er en ærlig og redelig mann, fortalte at AP hadde kontaktet han og spurt hvor mye han trengte til kultursentert i Billefjord. Han svarte at «vi trenger 500.000,-», noe han ogsåfikk. Jeg antar AP har benyttet samme metode i forhold til de øvrige smågruppene i sin iver etter å innhente støtte til rådets budsjettforslag. Jeg vil tro den totale salgssummen utgjør noen hundre tusen. Den endelige «pris» vil nok bli synliggjort gjennom de søknader som etterhvert vil komme til tilskuddsstyret, og som vil bli loset gjennom styret med et flertall der AP-stemmene inngår. Det har de jo forpliktet seg til. Det morsomme i saken er at representant Anders Urheim tok ordet like etter Olafs innlegg hvor han til alt overmål kritiserte NSR for kjøpslåing under budsjettforhandlingene. Da kunne jeg ikke annet enn le, da vi nettopp var blitt gjort kjent med hvor den virkelige kjøpslåingen hadde foregått. Om Aps budsjettavtaler er forankret i tilskuddstyrepotten vil tiden vise. Vi skal i allefall følge nøye med.

Skammens monumenter...

2008-11-26T15:59:00.000+01:00

Arbeiderpartiets sametingsgruppe har sammen med sametingsrepresentant Anders Urheim benyttet en retorikk under dette plenum der de karakteriserer NSR som en produsent av skammens monumenter og viser til at NSR bør skamme seg over den jobben de har gjort opp gjennom tidene. Disse uttalelsene får meg til å tenke hvordan AP i lokalpolitikken på mine hjemtrakter har harselert med samiske saker, der AP helt bevisst har forsøkt å stoppe den samiske samfunnsutviklingen gjennom sin flertallsmakt. Dette kan også kalles strukturell rasisme. Den negative holdningen til det samiske har fra APs side i kommunen har vært så tydelig at dersom vi ikke hadde visst bedre, ville vi antakelig ha følt skam over å i det hele tatt å ha tenkt tanken om å fremme samiske saker i området. Denne tankegangen ser dessverre ut til å gjennomsyre Arbeiderpartiet i Sametinget,som faktisk mener at NSR skal føle skam for den jobb som er gjort for det samiske samfunn. NSR har stått i front for kampen om samiske rettigheter, mens andre igjen har valgt å ligge i dekning bak ryggen på NSR. Det er lett å kritisere når man kommer til dekket bord. Det som i allefall er sikkert, er at det samiske samfunnet ikke hadde vært der vi er i dag om AP hadde hatt regien i forhold til disse sakene. Det er bare å vise til den rettighetsdebatt som pågikk på 90-tallet der APs sametingsgruppe hardnakket gikk inn for å fjerne begrepet selvbestemmelse en gang for alle. For meg er det utrolig å tenke på at AP faktisk mente at medbestemmelse var mer enn nok. Og det som virkelig blir skremmende, er å tenke på hva som ville ha skjedd dersom AP på dette tidspunktet hadde vært i posisjon på Sametinget. Det hadde bl.a medført at verken finnmarksloven, Kystfiskeutvalget eller SRU II hadde eksistert. Vi ville også ha vært akterutseilt i forhold rettighetsspørsmål både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Når AP nå etter hvert har innsett at NSRs veivalg har vært riktig, kommer de diltende etter for så å legge seg tettere og tettere opp til NSRs politikk. Det er ikke noe galt i det, bevares, men AP bør være ydmyk for den historien som ligger bak Sametinget og det at vi samepolitisk er der vi er i dag!!

Sametingsrådets hemmelighetskremmeri fortsetter..

2008-11-25T15:31:00.000+01:00

I dagens Sagat kan man lese om et AP-sametingsråd som i all hemmelighet har sikret seg doble lønnsøkninger ved å foreta en justering i sametingsbudsjettet som verken komiteleder eller APs sametingsgruppe var informert om på forhånd.

Jeg skal ikke kaste meg i debatten om lønningene som sådan, men heller hvordan denne saken er håndtert fra rådets side. Etter mitt skjønn er det ganske alvorlig når komiteleder Roger Pedersen som en siste avklaring i budsjettsaken spør sametingsrådet om det er noe i budsjettet han bør vite om. Når rådet svarer nei på dette spørsmålet (vel vitende om at så ikke er tilfelle), er det all grunn til å reagere. I ettertid viser det seg nemlig at rådet har foretatt en justering som omhandler ikke uvesentlige kr. 200.000,- av sametingets budsjett som skal gå til egen lønnsforhøyelse. Når denne justeringen i tillegg søkes kamuflert gjennom et bevisst hemmelighold, må man påregne bråk.

Det er grunn til å spørre om det i løpet av budsjettbehandlingen vil "ramle flere skjeletter ut av skapet"? Det vil i såfall ikke overraske. Denne saken viser bare på ny hvordan AP jobber, der hemmelighetskremmeri og tilbakeholdelse av informasjon er blitt en del av sametingets hverdag. Slik kan vi ikke ha det. Da AP var i opposisjon var de svært så opptatt av åpenhet og at sametinget må nærmere folket. AP-rådets stunt i forhold til egne lønnsøkninger føyer seg bare inn i rekken i saker hvor AP viser at de verken er opptatt av å komme nærmere det samiske folk eller ha åpenhet til samfunnet rundt.

Sametingsrådets Houdini-manøvre

2008-11-25T14:47:00.000+01:00

Under dagens debatt om sametingsrådets beretning var det rene Houdini-tilstander fra AP-rådets side i forhold til de spørsmål som ble stilt fra opposisjonens side. I stedet for å gi konkrete svar, buktet og vred rådet seg ut av spørsmålene ved å dreie fokuset over på et innhold som det ikke var blitt spurt om.

Jeg tolker rådets unnfallenhet dithen at de enten ikke har satt seg godt nok inn i sakene eller så foreligger det et bevisst valg om å ikke gi et svar. Det kan jo skyldes at rådet med dette søker å unngå en debatt som ville sette fokus på rådets virksomhet.

Som et eksempel kan jeg vise til mitt innlegg hvor jeg bl.a ba sametingsrådet om å gi en redegjørelse for de faglige vurderinger som er gjort i saken om bruken av samiske barns skjelettmateriale i forskningsøyemed samt få innsyn i bakgrunnsmaterialet. I stedet for å forholde seg til det jeg konkret ba om, vridde sametingspresidenten dette til å være en kritikk av at rådet hadde sagt nei i saken. En slik vinkling provoserer, spesielt da mange av oss har friskt i minne rådsmedlem Hilde Nyvolls uttalelser i media i 2007 hvor hun klart uttrykte at det samiske skjelettmaterialet bare kunne forbli på anatomisk institutt da man fra samiske side verken har plass til å oppbevare skjelettene eller kompetanse til å konservere disse. Spørsmålet om tilbakeføring og etiske spørsmål var tydeligvis ikke noe rådet var opptatt av på den tiden. Etter at jeg tok opp saken fra NSRs side, har tydeligvis også rådet sett problemstillingne knyttet til bruk og oppbevaring av det samiske skjelettmaterialet.

I forhold til dagens plenumsbehandling hører det med til historien at jeg etter å ha stilt spørsmålet 2 ganger fikk forelagt de dokumentene jeg ba om.

Fremskrittspartiets satsning til sametingsvalget.

2008-11-10T17:50:00.000+01:00

Jeg leser i dagens Sagat at Frp satser sterkt til sametingsvalget, hvor de skal stille lister i 5 av nordligste valgkretsene. For å vinne mandater topper de listene med profilerte samer som har sagt seg villig til å drive samepolitisk valgkamp for partiet.

For meg blir det et paradoks at Frp i det hele tatt vurderer å stille lister til sametingsvalget, spesielt med tanke på det grunnsynet de har i forhold til det samiske. Eksemplene er mange. I deres partiprogram for 2005 – 2009 fremkommer det helt klart at ett av Frp`s prinsipper er å «Avvikle Sametinget». FrP mener videre at ILO-konvensjon nr. 169 er irrelevant som instrument for å regulere forholdet mellom samisk og norsk etnisitet i norge. Når det gjelder samisk språk mener FrP at det kun skal være ett hovedspråk i Norge, og det er norsk. Dette innebærer at samisk skal reduseres til et valgfritt sidemål. FrP har dessuten markert seg i stortingssammenheng ved at de jevnt over ikke har støttet en eneste samepolitisk sak, det være seg kultursatsning, rettigheter, språk eller annet. Disse eksemplene viser alene at FrP, med sin politikk, kun har til formål å rive ned det møysommelige arbeidet som det samepolitisk har vært kjempet for i flere titalls år.

Hvordan skal de samene som stiller på FrPs lister kunne forsvare dette i en valgkamp, og ikke minst i sametinget, dersom de skulle få inn mandater?

Vanligvis har jeg stor respekt for mine samepolitiske kollegaer, men jeg må innrømme at det blir vanskelig å ta FrP seriøst når man vet hvilket syn som ligger til grunn for deres «samepolitikk». Som same er jeg opptatt av å fortsatt bygge opp det samiske samfunnet. Derfor vil FrP i sametinget ikke bare utgjøre et paradoks, men vil også undergrave sametinget som det urfolkparlamentet det er ment å være.

Institusjonsmeldinga og Samisk Hus på Senja.

2008-10-01T15:11:00.000+02:00

Jeg har i mitt tidligere blogginnlegg kommentert at sametingspresident Egil Olli har forhåndsmeldt sin avgang som sametingspresident såfremt AP ikke får gjennomslag for institusjonsmeldingen. AP har dermed lagt all politisk prestisje i denne saken, selv om flere av de berørte institusjonene har anmodet om at saken sendes ut på høring før den vedtas i plenum.

Selv om Olli understreker at dette er rådets melding og dermed også rådets politikk som fremmes, skal det faktisk voteres over saken på kommende plenum. Opposisjonen kan fremme forslag og merknader til meldingen slik det gjøres i andre saker. Dersom det skulle bli et flertall for APs melding, har vi vedtatt sammenslåinger av institusjoner, endringer i organisasjonsform og endringer i den økonomiske situasjonen som vil få omfattende konsekvenser for institusjonene uten at de har fått saken på høring.

NSR anser det som helt uforsvarlig å votere over en sak hvor grunnlaget mangler, dvs institusjonenes egne innspill og meninger. Eksempelvis vil det for Samisk Hus på Senja, som fortsatt er i en oppbyggingsfase, være katastrofalt om dagens ordning med et fast tilskudd over sametingets budsjett blir søkerbasert. Dette vil føre til en uforutsigbar situasjon, der det ikke vil være mulig å planlegge institusjonens virksomhet fram i tid. En søkerbasert ordning vil innebære at man kan få alt fra omsøkte tilskudd til ingenting. Med et slikt utgangspunkt vil det kunne ta knekken på Samisk Hus på Senja og den motivasjon og engasjement som er i forhold til å holde hjulene i gang. Både Samisk Hus på Senja og alle andre institusjoner fortjener rammevilkår som er stabil og framtidsretta.

I et brev til Sametingets plan- og finanskomité fra styreleder i Samisk Hus på Senja heter det at ”Vi registrerer bl.a at det er foreslått endringer i tilskuddsordningen til institusjonene ved at eksisterende ordning med midler over det faste driftsbudsjett skal endres til å bli søkerbasert. I tillegg ser vi også at institusjoner skal sammenslås. Da vi ikke har noe grunnlag for å vurdere hvilke konsekvenser dette vil få for Samisk Hus AS, ber vi som berørt institusjon om at meldingen sendes ut på høring før den behandles i plenum”.

Styreleder viser i samme brev til prosessen, der Sametinget i forkant av saken skulle avlegge et besøk på Samisk Hus AS. Senere ble besøket avlyst fra Sametingets side, hvor det i stedet ble avholdt et telefonmøte med styreleder. Styreleder påpeker i sitt brev at "Under dette møtet ble det fra Sametingets side overhodet ikke fremmet noen signaler ovenfor oss om hvilke endringer vi kunne vente oss i forhold til meldingen. Når dette ikke ble gjort, fikk vi heller ingen mulighet til å respondere på eventuelle forslag".

Det er nettopp slike henvendelser som ligger til grunn for at NSR ikke vil behandle saken før den har vært ute på høring. Først da har vi fått et godt nok grunnlag for å fatte beslutning i saken.

Ollis kabinettspørsmål

2008-10-01T14:26:00.000+02:00

Sametingspresident Egil Olli har lagt all politisk prestisje i saken om institusjonsmeldingen og har bebudet avgang såfremt AP ikke får gjennomslag for den i plenum. Dette til tross for at mange av institusjonene selv har gitt uttrykk for at meldingen må sendes ut på høring før den blir vedtatt, noe NSR har støttet fullt ut. Vi støtter denne anmodningen først og fremst fordi Sametinget skal være opptatt av å høre hvilket syn som råder ute blant de som blir berørt av de sakene vi behandler.

Da NSR jobbet med meldingen om kunst ble kunstnerne involvert i prosessen fra starten av. Dette ble gjort fordi vi ser viktigheten av at en sak har legitimitet ute blant de som berøres av den. Dette kan vi som politikere ikke lukke øyne og ører for. Det virker derfor noe underlig at sametingspresidenten legger all politisk prestisje i denne saken, når han har alt å vinne på å følge rådene fra institusjonene om en høringsprosess.

Dersom AP velger å gå på denne saken, signaliserer de samtidig at de setter politisk prestisje foran oppfatninger og syn i det samiske samfunn. Vi er valgt inn på sametinget for å gjøre en jobb for de som har gitt oss sin stemme, noe som også forplikter oss til å høre og fremme saker som samfunnet er opptatt av. Når sametingspresidenten nå truer med kabinettspørsmål i forhold til institusjonsmeldinga, er det grunn til å mistenke at AP har ventet på en ”gylden anledning” til å gå av på. Dessverre er dette en heller dårlig sak å gå på, da den utad gir et bilde av en maktarroganse fra Aps side som nok vil bli husket til kommende valg. Dette er, om ikke annet, bra for NSR når valgkampen for alvor kommer i gang.

5. minutters komitémøte

2008-09-23T21:06:00.000+02:00

I inneværende komitéuke kan man gjennom media lese at Oppvekst- og utdanningskomitéen brukte 5. minutter på å sluttbehandle komitéens eneste sak. Dette får meg til å tenke tilbake på visepresident Marianne Baltos mediautspill i sommer hvor hun karakteriserte NSR som styringsudyktig og uten en selvstendig politikk. I den sammeheng påpekte jeg i et blogginnlegg at de sakene AP har flytt på hittil, er saker som NSR initierte før regjeringsskiftet i 2007. Nå kan det tyde på at disse er i ferd med å ta slutt siden saksmengden til komitémøtene blir stadig tynnere. Det faktum at komitéer sitter arbeidsledig, slår dermed sterkt tilbake på visepresidentens karakteristikker av NSR som styringsudyktig og uselvstendig. Dette viser klart at AP ikke makter å produsere samepolitiske saker på et selvstendig grunnlag. Det viser også at AP-rådet ikke har god nok kjennskap til hva som rører seg i det samiske samfunn. Hvis så hadde vært tilfelle, ville komiteene vært fullbooket for hele møteuka.

APs rådsmedlem Jørn-Are Gaski forsøker å forsvare den tynne saksmengden med å tildele møtelederen en del av ansvaret. Dette blir en håpløs ansvarsfraskrivelse, da det faktisk er sametingsrådets oppgave å fremme saker til møteleder som han igjen videreformidler til komitéene.

Ta institusjonene på alvor!

2008-09-23T20:26:00.000+02:00

Rådsmedlem Hilde Nyvoll har i en pressemelding på Sametingets nettsider (!) tatt til motmæle for den kritikk jeg reiste til håndteringen av institusjonsmeldingen. For det første er det meget underlig at rådsmedlemmet bruker sametingets nettsider til å bedrive politisk polemikk i forhold til opposisjonen. Sametingets nettsider skal ha en informativ funksjon i forhold til omverden om hva sametinget fremmer av forslag og vedtar. Jeg håper derfor at dette var en glipp fra Nyvolls side (noe dette kan tyde på da hun nå har fjernet innlegget fra Sametingsts nettsider).
Så til saken.
Det er helt uinteressant hva Hilde Nyvoll (eller jeg for den del) måtte mene om institusjonesmeldingen så lenge de som blir berørt av saken ikke er enig i innhold og/eller prosess. Å presse gjennom denne meldingen vil for mange oppfattes som et uttrykk for maktarroganse fra sametingets side, noe vi ikke kan være bekjent av. Vi er valgt inn på Sametinget for å gjøre en jobb i forhold til det samiske samfunn, noe som forplikter oss til å ta denne jobben på alvor.
Jeg håper derfor saken blir sendt på høring til institusjonene før den fremmes som sak for plenum. På denne måten får Sametinget et solid og godt grunnlag å behandle saken på.

Om samiske institusjoner

2008-09-13T13:27:00.001+02:00

I sametingsrådets melding om «Samiske institusjoner og det sivile samiske samfunn» heter det under punkt 5.1 at «Samenes rett til selvbestemmelse legger viktige premisser for utformingen av samiske institusjoner». Dette bør være et selvsagt utgangspunkt for institusjononsmeldingen, da så godt som alle samiske institusjoner har vokst fram på grunnlag av dugnad og lokalt engasjement rundt om i bygd og by. Det blir derfor paradoksalt når det videre i meldingens punkt 5.2 heter at «De samiske institusjonene er i hovedsak forsørget av fellesskapet. Dermed må også Sametinget, som det samiske fellesskapets forvalter, ha rimelig rett til å utøve et styringsansvar ovenfor institusjonene».
Etter min forståelse skal altså det samiske folks selvbestemmelse og underlegges Sametingets styringsansvar. Med et slikt utganspunkt vil folks initiativ og engasjement bli kneblet i fødselsøyeblikket. Dette vil kunne bidra til senkomplikasjoner i form av at utviklingen av etablerte samiske institusjoner stagnerer, og hvor tilkomsten av nye institusjoner blir fraværende. Dette vil ikke det samiske samfunnet være tjent med.
Nå har jeg forståelse for at det skal være en viss kontroll med hvordan fellesskapets midler brukes, og at det skal kunne stilles krav til hvordan institusjonen drives. Men dette løses ikke ved at Sametinget overtar styringsansvaret for institusjonene. I stedet for å påtvinge et styringsansvar tillagt Sametinget, ville det eksempelvis være bedre å få på plass gode rapporteringsrutiner for bruken av midlene. På denne måte kan det utøves kontroll, samtidig som institusjonene i langt større grad beholder sin autonimi og dermed også det lokale engasjementet.

Derfor er Aili Keskitalo den beste presidentkandidaten!

2008-08-25T13:00:00.000+02:00

Landsstyret i NSR har enstemmig fremmet Aili som NSR presidentkandidat til kommende sametingsvalg i 2009. Etter min vurdering er Aili en selvskreven kandidat for det tunge og viktige vervet for det samiske folk. Ailis absolutte styrke er handlekraft og politisk kløkt i vanskelige politiske saker. Hun er dessuten meget dyktig samepolitisk arkitekt på den måten at hun makter å produsere saker som er viktig for utviklingen av det samiske samfunn.

Ved forrige valg ble det karakterisert som en svakhet at hun var en presidentkandidat uten parlamentarisk erfaring. Etter mitt skjønn ble dette hennes styrke, da hun kom inn i etablert sametingssystem som absolutt hadde godt av president som stilte med "rene ark" i form av nye tanker og idéer. Hennes mangfold av idéer er et klart uttrykk for god kjennskap til hvilke behov det samiske samfunnet har, noe som er avgjørende for å bli en god samtingspresident. Det samiske samfunn og det samiske enkeltmenneske er kort og godt Ailis hjertesak.

At Aili setter samepolitikken høyere enn personlig gevinst og makt for enhver pris, viste hun med all tydelighet da hun som president satte foten ned høsten 2007. I stedet for å skulle gå på akkord med NSRs politikk i forhold til de små-listene, valgte hun å tre av som president. Sånt krever mot og styrke. På denne måten markerte hun uttrykkelig hvor grensen går ved neste korsvei.

Ved å se på hva Arbeiderpartiet har produsert av samepolitikk den tiden de har sittet i posisjon i sametinget, er det ingen grunn til å frykte neste valg. Heller tvert i mot. Arbeiderpartiet har gjennom denne perioden bevist engang for alle at selv etter endelig å ha sluppet til makten etter 18 år i opposisjon, har de ingen samepolitiske visjoner. Derfor har sametinget aldri vært mer usynlig enn nå.

Vi trenger et sameting som makter å ta temperaturen på det samiske samfunn, og som tør å fremme saker som er viktig for det samiske folk. Derfor håper jeg av hele mitt hjerte at Aili sier ja til å bli vår nye presidentkandidat.

En god latter forlenger livet...

2008-07-21T00:49:00.000+02:00

http://www.youtube.com/watch?v=WDtGdhcva3E&eurl=http://widget.slide.com/widgets/yoYtWraps.swf

Om NSRs manglende styring...

2008-07-13T11:50:00.001+02:00

Visepresident Marianne Balto uttalte den 10. juli d.å. at NSR manglet styring i den perioden de satt i posisjon i sametinget, underforstått at idét AP overtok makten i samenes parlament ble orden i sakene. Retorikken er i kjent AP-stil, der de i mangel av egen ideologi hamrer løs på sin politiske motstander i håp om å lede oppmerksomheten bort fra det som utgjør kjernen for Baltos uttalelser. Kjernen er kort sagt at AP ikke har produsert noen samepolitiske saker den tiden de har sittet i posisjon. I stedet har de holdt hodet over vannet med å fremme saker som nærmest var ferdigprodusert av NSR før regjeringsskiftet høsten 2007.

Baltos uttalelser om NSRs udugelighet kommer beleilig i forhold til at AP to dager senere fremmer en skryteliste gjennom media over hva de har fått gjennomført de 10 månedene de har regjert. Komisk er det når så og si samtlige av disse sakene er – NSR-saker. Enda mer komisk blir det når AP i tillegg fremhever seg selv som styringsdyktig og produsenter av en selvstendig samepolitikk.

Det nærmer seg valg med raske skritt, hvor det selvfølgelig er viktig for AP å vise til resultater av sin politikk. Men det blir både desperat og direkte uredelig når AP fremmer NSRs saker som sine egne, noe som kun er egnet til å føre potensielle velgere bak lyset. Sannheten er at Aps rolle hittil har vært å sette sitt stempel på ferdigproduserte NSR-dokumenter. Dette kan verken sies å være styringsdyktig eller selvstendig, og viser med all tydelighet manglende politisk ryggrad. Dette poengterte jeg allerede like etter at sametingspresident Egil Olli hadde holdt sin første nyttårstale, en tale som var totalt ribbet for visjoner. Noen mente at AP ikke hadde blitt ordentlig «varm» i rådstrøya, og at de trengte mer tid. Nå er det snart gått et år siden AP overtok makten i sametinget, og de har fortsatt ikke produsert en eneste selvstendig sak.

Når AP ikke tør å utfordre NSR i viktige samepolitiske saker eller fremme egne saker, viser dette ikke bare manglende styring og selvstendighet, men synliggjør også at makten og egne posisjoner går foran utviklingen av en egen samepolitisk plattform. Dette bør alle merke seg som har tenkt å stemme til sametingsvalget. Ap har tidligere karakterisert NSR som maktkåte, men jeg antar det vil gå en god stund før de tør uttale seg tilvarende da AP med all tydelighet gjort det klart at de heller vil være marionetter for NSRs politikk enn å gi fra seg makten. Sånt blir lagt merke til!

Statminister Jens Stoltenbergs 1. mai-tale

2008-07-09T23:34:00.000+02:00

http://www.youtube.com/watch?v=AmvOccjod6U

Sametingets verdigrunnlag

2008-07-02T12:34:00.000+02:00

I februar 2008 arrangerte Sametinget et seminar om etikk hvor bl.a Asta Balto var en av foredragsholderne. Hun fokuserte bl.a på samiske verdier, og var et foredrag som virkelig var "straight to the point" i forhold til det grunnlaget vi som samepolitikere bør ha i vårt samepolitiske arbeid. Balto stilte flere spørsmål underveis, bl.a om hvilke verdigrunnlag Sametinget har utviklet i sin eksistensperiode og om Sametinget kan sies å være et forbilde for de underliggende samiske institusjonene i tilknytning til samiske verdier. Hun konkluderte med at Sametinget ikke var kommet særlig langt i dette arbeidet. I mangel av et grunnleggende samisk verdigrunnlag har det samiske samfunnet derfor i stor grad tilpasset seg innenfor det norske systemet.

Baltos foredrag ga så absolutt grunn til å reflektere over egen virksomhet. For meg har spørsmålet om et «fornorsket» sametingssystem blitt hengende igjen, der jeg langt på vei har kommet til en noe ubehagelig erkjennelse om at vi faktisk er blitt en blåkopi av det norske politiske systemet. Dette kan, etter mitt skjønn, skyldes flere forhold. For det første er Sametinget organisert etter norske organisasjonsmodeller. For det andre kan norske partier stille lister til sametingsvalget. For det tredje har det objektive kriteriet for å kunne skrive seg inn i samemanntallet ytterligere blitt oppmyket. Jeg vil rette noen kommentarer til disse 3 forholdene.

Når det gjelder sametingets organisering, tror jeg det ved etableringen var viktig å velge en organisasjonsmodell som kunne "matche" det norske systemet og gi legitimitet ovenfor sentrale myndigheter. Jeg tror også at de samepolitikerne som var med i etableringsfasen hadde en forholdsvis sterk forankring i det samiske samfunnet, der det ikke ble stilt spørsmål til verdigrunnlaget fordi det var noe man anså helt naturlig lå i bunnen av det arbeidet som ble gjort.

Etterhvert har valget av organisasjonsmodell innhentet oss ved at viktige samepolitiske saker nærmest har vært i ferd med å ”glippe» ut av hendene på oss nettopp på grunn av systemet. Jeg har ingen naiv forestilling om at sametinget verken nå eller i framtiden vil være enige i ett og alt, men det tjener heller ikke samefolket at beslutninger i viktige saker får et knappest mulig flertall på grunn av en posisjon-opposisjonsmarkering. Dette har på mange måter vært med å skape et kaosbilde av sametinget. «Skoene» til stortingsmodellen er litt for «store» for vår samepolitiske verden, der et splittet sameting gjør oss enda mer sårbar samtidig som det åpner muligheten for at statlige myndigheter kan gjøre hva de vil.

Min mening er at sametinget langt på vei har befestet sin stilling i konstitusjonen, noe som bør gi grunnlag for å vurdere en ny organisering med utgangspunkt i samiske verdier. Kanskje vi på den måten får rendyrket sametinget som et urfolksparlament, hvor vi tør å bruke tradisjonelle organisasjonsstrukturer som en del av vår egen organisering?!.

Når det gjelder norske partiers tilstedeværelse på Sametinget har jeg som utgangpunktet ikke hatt noe i mot det. Men jeg kan ikke stikke under en stol at jeg med tiden har gått over til å bli mer skeptisk. Skepsisen startet for alvor da FRP offentlig gikk ut å sa at de ønsket å stille lister til sametingsvalget med det formål å legge ned sametinget. For meg ble det nokså klart at vi var kommet til et punkt der vår organisering faktisk var i ferd med å undergrave vårt eget parlament. Det var en nokså skremmende tanke.

Da Arbeiderpartiet overtok makten i sametinget høsten 2007, oppstod det nokså umiddelbart en kraftig "friksjon" mellom same-AP og AP sentralt i spørsmålet om urfolksavgift. Mediautspillene fra bl.a Finnmark Ap kunne ikke tolkes på annen måte enn at sametingspresidenten som partifelle bare hadde å forholde seg til partiboka, noe som var en åpenbar ydmykelse og degradering av Ollis posisjon som sametingspresidentent. Dette rammet ikke bare sametingspresidentens posisjon men også Sametingets status som et urfolksparlament.

Med norsk partipolitikk på sametinget kan det stilles flere spørsmål. I 2005 inngikk Sametinget og Regjeringen en konsultasjonsavtale. Kan vi forvente reelle konsultasjoner når ett og samme parti sitter på hver sin side av forhandlingsbordet, og har samefolket tillt til at konsultasjonene er reelle?
Nylig la regjeringen v/ Stoltenberg fram prinsippmelding om samepolitikken. Til tross for at meldingen ikke inneholdt noen samepolitiske prinsipper, ble den tiljublet av same-AP nettopp fordi den ble fremmet av egen regjering. Er det riktig at partilojalitet skal gå foran spørsmålet om hvorvidt innholdet i meldingen tjener samefolket? Mitt svar er nei.

Noen hevder det er bra å ha et sentralpolitisk system i ryggen fordi man dermed har direkte kanaler inn til regjeringen og stortinget. Men skal samefolkets framtid avhenge av hvorvidt regjeringen og sametingsrådet har utspring fra ett og samme parti? Etter mitt skjønn blir det på ingen måte riktig at regjeringens velvilje ovenfor det samiske samfunnet skal avhenge av hvorvidt deres egne partifeller innehar sametingspresidenten eller ikke. Det vil i såfall innebære at vi ikke lengre har et fritt og uavhengig Sameting.

Til slutt vil jeg også si noe om det objektive kriteriet for å skrive seg inn i samemanntallet, som for noen år tilbake ble utvidet til også å omfatte personer som kan vise til samiskspråklige oldeforeldre. Tidligere gjaldt dette kriteriet tilogmed besteforeldre. I ettertid ser jeg at en slik utvidelse ikke bare har vært til det gode. Det positive er at flere har anledning til å skrive seg inn i samemanntallet og på den måten kan ta tilbake noe av sin «samiskhet. De negative konsekvensene kan være at samepolitikere mangler et samisk kulturelt ståsted fordi deres samiske verdigrunnlag er blitt svekket eller helt og holdent er gått tapt ved tidligere generasjoner. Jeg vil understreke at den oppvoksende generasjon verken kan eller skal lastes for dette, noe som for øvrig heller ikke er mitt tema her. Jeg vil bare peke på at det kan være en sammenheng mellom manglende samiske verdier hos politikere og sametingets mangelfulle verdigrunnlag, slik Balto påpekte i sitt foredrag. Dette vil i såfall bety at at vår valgordning er med på å svekke sametingets verdigrunnlag, da arbeidet med verdispørsmål faktisk innebærer at man har en samisk kulturell plattform å jobbe ut i fra.

Om etnisk og demokratisk likeverd (EDL)

2008-06-27T23:27:00.000+02:00

I april 2007 kunne man lese i media at en ny organisasjon med navnet Etnisk og demokratisk likeverd (EDL) var blitt stiftet i Alta. Formålet med organisajonen er i følge organisasjonens leder, Hapalahti, å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og særrettigheter blir gitt på selvdefinert etnisk grunnlag og bygger på en demokratisk idé om at alle mennesker er politisk likeverdige. Til tross for dette betrakter EDL Sametinget som sin hovedmotstander fordi samene har fått for mye makt gjennom Sametinget og viser spesielt til Finnmarksloven. EDL mener Finnmarksloven er i strid med FNs rasediskrimineringskonvensjon fordi loven er tuftet på etnisk grunnlag og arbeider derfor med å fremme en klage ovenfor FN om loven.

Nå er det ikke selve organisasjonen og dens gjøren og laden jeg er opptatt av, men heller de mange som har uttrykt forundring over at EDL har sitt utspring fra AP og ikke FRP. Jeg er er overhodet ikke forundret. Hvorfor skulle jeg det, når EDL og det de står for i bunn grunn er et ekstremt utslag av sosialisme (eller bare enkelt og greit et utslag av sosialisme)!?. Grunntanken i sosialismen er nettopp likhet for alle, noe som fungerer vel og bra i et samfunn hvor alle er lik og tenker likt. Men slik fungerer ikke verden. Tanken om likhet gir grobunn for undertrykking, og fornorskningen av samene er således et godt eksempel på konsekvensene av en slik ideologi. Den gikk som kjent ut på å gjøre samer til "gode nordmenn". Likhetstanken tar ikke utgangspunkt i minoritetsfolket og deres tankesett, men i majoritetstenkningen.

Jeg har både i samepolitisk sammenheng og ellers hørt snakk om at likhet skaper likeverd eller at begrepene brukes om hverandre som om det var en og samme ting. Dette er etter mitt syn en misforstått oppfatning. Likeverd er ikke det samme som å være jevnbyrdig, men å ha samme verdi som menneske. For å oppnå likeverdighet må det nødvendigvis skje en positiv diskriminering (eks. i form at at det gis særrettigheter) som gjør at man faktisk har mulighet til å stille likt. Det er derfor ikke noe å undre seg over at meningsfeller med EDL hevder at det var så mye fredeligere i Finnmark før Sametinget og ikke minst Finnmarksloven ble etablert. For majoritetsfolket var det selvfølgelig mer fredelig fordi den samiske stemme ikke ble hørt. Den hadde heller ingen talerør å fremme sitt syn gjennom. På denne måten kan mange si at at det rådet fred og fordragelighet, men det var en undertrykt fred og fordragelighet som aldri har handlet om likeverd.